Si fra om du ser havnespy

• Innhold
• Vi trenger din hjelp til å finne ut hvor den er
• Har tatt steget over dørstokken

Tekst: Tormod Ellingsen, Artsdatabanken

Arten sprer seg raskt og har i andre land hatt stor økologisk effekt. Der den etablerer seg fortrenger den stedegne arter. Derfor ble den også vurdert til å utgjøre svært høy risiko i Fremmedartslista 2018. Den gangen var arten ennå ikke observert i Norge, og fikk dermed status som "dørstokkart" – en art som vi antok kunnebli oppdaget i Norge. Nå har det altså skjedd. Arten er så langt rapportert fra Askøy i nord til Stavanger i sør.

-  Vi vurderer at denne arten har stor økologisk effekt, blant annet fordi den andre steder i verden har vist evne til å forandre hele økosystemet der den vokser, sier Bjarte Rambjør Heide som er direktør i Artsdatabanken. Det finnes en rekke vurderinger og analyser av denne arten fra utlandet, selv om arten er ny i Norge, fortsetter han.

Vi trenger din hjelp til å finne ut hvor den er

Det er Miljødirektoratet som eventuelt setter i gang tiltak mot arten. For å lykkes med det må de vite hvor og hvor mye arten har spredd seg – og den kunnskapen er det Artsdatabanken som samler. Derfor er det viktig at vi får inn så mange observasjoner av arten som mulig. Både dykkere, snorklere, hobbyfiskere og andre som beveger seg i og på sjøen bes være observante og rapportere funn gjennom Artsdatabankens tjeneste Artsobservasjoner. Siden det finnes flere arter i Norge som lett kan forveksles med havnespy, er det viktig å legge ved bilder av arten når du rapporterer. Innrapporterte observasjoner vil bli kvalitetssikret av Artsdatabankens eksperter.

- Vi er avhengige av at publikum hjelper oss med å kartlegge hvor den finnes. Siden arten er ny, den er marin og er ukjent for de fleste, regner vi med at den kan finnes flere steder enn den er rapportert per i dag, sier Heide.

Har tatt steget over dørstokken

Når Artsdatabanken vurderer risikoen til fremmede arter i Norge er det også viktig å være bevisst på hvilke arter som kan slå seg til seg i vår natur på sikt. Altså arter som står på "dørstokken". Det kan være fremmede arter som finnes i Norge, for eksempel i et oppdrettsanlegg og som ikke har spredt seg ut i naturen. Det kan også være arter som befinner utenfor landegrensen, men som kan komme til Norge for eksempel ved å "haike" med båter eller drive sammen med stokker eller søppel over store havområder.

- Dørstokkartene får et enda større fokus i kommende Fremmedartsliste. Når vi har kunnskap om hvilke arter vi må være ekstra oppmerksomme på, kan tiltak settes inn i tidlig fase. Det gjelder å være tidlig ute, når arten er etablert kan det ofte være for sent å hindre videre spredning, avslutter Heide.

I Fremmedartslista 2018 ble Didemnum vexillum omtalt og vurdert, da som en dørstokkart. Første sikre observasjon av arten som er registrert i Artskart er fra desember 2020, og nye funn blir lagt til etter hvert som de kommer inn og blir bekreftet.