Spretne og uunnværlige småkreps
Hoppekrepsene er små krepsdyr som finnes nærmest over alt i havet. De har nøkkelroller i økosystemet, men artene som finnes nær havbunnen vet man fortsatt lite om. Da er det godt for forskerne som skal kartlegge dem å ha noen 100 år gamle tegninger å kikke på!
Slik ser det ut under lupa når man beundrer sin hoppekrepsfangst!
- Innhold
- På høy tid med mer hoppekrepsforskning
- Nøkkelroller i økosystemet
- Arven etter Sars
- Følg hoppekrepsene på instagram
Tone Falkenhaug er forsker ved Havforskningsinstituttet (HI), og har forsket mye på hoppekreps. Nå leder hun prosjektet HYPCOP som kartlegger artsmangfoldet blant hoppekreps som lever nær bunnen.
På høy tid med mer hoppekrepsforskning
Hoppekrepsene kan leve i de frie vannmassene, som artsgruppens store berømthet raudåte Calanus finmarchicus, eller de kan leve i vannet like over bunnen, som de hoppekrepsene Tone forsker på.
Vi vet mye om de pelagiske artene, men artene nær bunn har knapt blitt studert siden tidlig på 1900-tallet, forteller Falkenhaug.
Og ettersom 2021 er første år i FNs tiår for havforskning og bærekraftig utvikling, er litt hoppekrepsforskning på sin plass. Med seg på laget har Tone fått kolleger fra Universitetsmuseet i Bergen og NIVA i Bergen.
I videoen under ser du en lynkjapp hoppekreps filmet av prosjektmedarbeider Cessa Rauch.
Nøkkelroller i økosystemet
Hoppekrepsene spiller viktige roller når det gjelder å transportere energi og næringsstoffer. Mange av artene spiser små alger, proppfulle av karbon og energi, i de frie vannmassene om natten. Om dagen trekker de ned mot bunnen der de kanskje blir spist av andre arter, som igjen kan bli spist av fisk. Man kan si at hoppekrepsen indirekte er med på å mate fisken som til slutt ender opp på middagstallerkenen din.
Men i disse næringskjedene vet vi ikke hvilke arter hoppekreps som fyller hvilke roller. Vi vet ikke engang hvilke arter som finnes i norske farvann. Det synes ikke Tone er bra nok.
Å kartlegge hvilke arter som finnes i Norge er vesentlig for å kunne forstå mer om hoppekrepsenes økologi og utbredelse, sier Tone
I tillegg fører en slik artskartlegging til dypere forståelse av systematikk og evolusjon blant hoppekrepsene.
Arven etter Sars
Georg Ossian Sars tegnet denne hoppekrepsen for over hundre år siden.
For å lære mer om hoppekrepsens økologiske rolle må man altså vite hvilke arter hoppekreps som finnes nede i havet. Den legendariske marinbiologen Georg Ossian Sars startet arbeidet for over 100 år siden, og Tone har plukket opp arbeidene hans, bokstavelig talt.
- Illustrasjonene til Sars regnes fremdeles som blant de beste i verden for å artsbestemme hoppekreps, så de er til stor hjelp, sier Tone.
Selv om alle hoppekrepsene nå dna-strekkodes, er det viktig å kunne skille og beskrive dem basert på utseende. I tillegg til utseende beskrev også Sars adferden og fargen til mange arter, noe som ofte utelates i moderne artsbeskrivelser. Dette har vært hjelpsomt for dagens biologer. Grundige artsbeskrivelser som ligger offentlig tilgjengelig viser seg å være viktig for kommende generasjoner av biologer.
Med tegningene til Sars på baklomma skal Tone og kollegene denne sommeren reise rundt på kysten for å finne, bestemme, beskrive og studere flere hoppekrepser.
Følg hoppekrepsene på instagram
Gruppa som jobber med hoppekreps har en instagramkonto der du kan følge med på det som skjer i prosjektet. Mye spennende rett fra havbunnen, via lupa, til deg!