Tundrasædgås
Anser serrirostris
Tundrasædgåsa er en typisk innlandsfugl som hekker over tregrensa i Finnmark, og noen få steder i Troms og på Hardangervidda. Den er svært sky og sårbar overfor menneskelige forstyrrelser.
Tundrasædgåsas hals er ikke så mørk som kortnebbgåsas. Tundrasædgåsa skilles også fra kortnebbgås ved en mer avlang hodeprofil.
Kjennetegn
Tundrasædgås er en gråbrun gås som av størrelse er litt mindre enn grågås. Den har et brunt helhetsinntrykk, mørk hals og oransje bein og nebb med svarte tegninger. Bortsett fra at hannene er litt større enn hunnene, er kjønnene like. Ungfuglene er den første høsten gjennomgående gråere enn voksenfuglene og har et mer utydelig mønster på oversiden og er mer spettet på undersiden. En voksen tundrasædgås veier 2–3,5 kg.
Biologi
Tundrasædgåsa er en utpreget innlandsfugl som hekker i lav- og mellomalpin sone (dvs. over tregrensa), med innslag av vann, enten som myr, elver eller små vatn. Reiret ligger vanligvis nært vann, gjerne på en gresskledd holme i elv eller i utkanten av ei myr, men det kan også ligge opp til en kilometer fra myr eller vassdrag. I hekkeområdene lever den av planter den kan finne på myrer eller i eller nært vatn. Den kan også spise mye krekling og blåbær.
Tundrasædgåsa er en meget sky fugl og vanskelig å oppdage i hekketida, selv i områder der det kan hekke flere par, og hekkebestanden kan derfor være større enn det som er kjent i dag. Den hekker vanligvis i spredte par, men kan noen ganger danne små, løse kolonier. Den letteste måten å oppdage arten på, er å se etter sportegn som avføring og mytefjær i beiteområdene.
Arten ankommer sannsynligvis hekkeplassene i løpet av mai. Hunnen legger 4–6 egg som ruges i 25–29 dager. Ungene forlater reiret kort tid etter klekking og er flygedyktige etter ca. 56 dager.
Tundrasædgjess fra Finnmark overvintrer gjerne i Sør-Sverige, men ved ugunstige vinterforhold kan de fly videre til Danmark eller Tyskland. Arten blir regelmessig sett i Norge vår og høst, og et lite og varierende antall kan også overvintre her i landet, først og fremst på Jæren.
Utbredelse
Tundrasædgåsa hekker i tundraområder fra Fennoskandia gjennom Nord-Russland til Stillehavet. Arten forekommer i Norge i all hovedsak i Finnmark, men noen få par hekker i Troms og på Hardangervidda.
Bestandsstatus
Den norske bestanden av tundrasædgås ble i 2015 vurdert til 207–415 par.
Forvekslingsarter
Tundrasædgås er svært lik den nært beslektede arten taigasædgås. Sistnevnte virker noe større, og har lengre og lysere nebb med mer oransje.
Tundrasædgås skiller seg fra grågås med et brunere helhetsinntrykk, en mørkere hals og oransje bein og nebb med svarte tegninger.
Tundrasædgås kan også forveksles med kortnebbgås men denne er gråere på ryggen, har mørkere hals og kortere nebb, samt mer kjøttfargede bein enn sædgåsa.
Kilder
Artsobservasjoner - https://www.artsobservasjoner.no/. Sjekket 25.06.2021.
Bakken V, Runde O og Tjørve E (2003). Norsk ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger museum, Stavanger.
Carboneras C og Kirwan GM (2020). Tundra Bean-Goose (Anser serrirostris), version 1.0. I Birds of the World (Billerman SM, Keeney BK, Rodewald PG og Schulenberg TS, Redaktører). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.tunbeg1.01.
Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Oxford University Press.
Follestad A (1994). Betydningen av et myteområde for sædgås i Nord-Trøndelag. - NINA Oppdragsmelding 268: 1-31.
Shimmings P og Øien IJ (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.
Aarvak T og Øien IJ (2020). Overvåking og kartlegging av trekkruter hos sædgås i Finnmark i 2020. NOF-notat 2020-10. 11 s.