Siden 2009 har Artsdatabanken, gjennom Artsprosjektet, gitt tilskudd til kartlegging av artsmangfold vi vet for lite om. Så langt har 105 slike arbeider funnet 3500 ukjente arter – og nå har åtte nye spennende prosjekter fått støtte.

Spretthalen Isotomurus balteatus funnet i Pasvikdalen. Prosjektet "Jordorganismer i subarktis" skal undersøke diversiteten av midd, spretthaler og rundormer i jorda i subarktiske strøk i Øst-Finnmark. Foto: Arne Fjellberg. Lisens CC BY 4.0

Det blir i gjennomsnitt funnet fem nye arter i uka gjennom Artsprosjektet, noe som gir imponerende 260 arter i året. Og det kommer godt med, når det ambisiøse målet å finne alle de 60 000 artene som man tror finnes i Norge. Foreløpig kjenner vi bare vel 47 000.

Artsprosjektet jobber ufortrødent videre for å lete fram de omtrent 15 000 siste artene. I år, som tidligere år, er det innvilget støtte til å starte opp nye prosjekter som skal bidra til å fylle hullene i kunnskapen vår.

Variasjonen i de åtte kartleggingsarbeidene som i år fikk støtte er stor. Både vepser, sviknott, jordlevende invertebrater, sekksporesopper, stilksporesopper, alger og krepsdyr skal under lupen. Med andre ord, et bredt spekter av arter fra høyst forskjellige artsgrupper, og fra svært ulike livsmiljøer.

Det disse artene har til felles er at de fleste av oss aldri har sett dem, eller lagt merke til dem. De er rundt oss, og de er ukjente. Men de spiller alle en viktig rolle i økosystemene – i naturen vi er avhengige av for å overleve. Snart vet vi hvem de er og hvor de er, slik at vi kan ta hensyn til dem.

På jakt etter blodsugende nordlendinger

Ordet knott vekker ikke gode følelser hos mange av oss. Få ting kan spolere en nydelig sommerkveld i gode venners lag som knott, eller sviknott som artene i familien Ceratopogonidae egentlig heter. Skjønt de fleste av oss har nok kjent, heller enn sett, disse ørsmå insektene som nærmest usynlig svirrer rundt oss i skumringen.

Artsdatabanken krever likevel å bli trodd når vi sier at sviknott er interessante greier. Dette er nemlig en av de mest artsrike og varierte fluefamiliene i verden.

- Vi skal finne ut hvilke arter av sviknott som finnes i fjellområder nord for polarsirkelen, sier Patrycja Dominiak fra Universitetet i Tromsø.

Hun er leder for prosjektet Sviknott i nordnorske ås- og fjellandskaper, ett av åtte kartleggingsarbeider som i 2021 fikk tildelt støtte fra Artsdatabanken.

- Sviknott er ikke bare blodsugere, sier Patrycja, noen av artene er rovdyr eller parasitter på større insekter og edderkoppdyr, og en del gjør en nyttig jobb med å pollinere planter. Sviknott har faktisk viktige roller i økosystemer både til lands og til vanns.

Nei, det er ikke turister som har slått seg til for natta, men forskere som bruker veldig store feller for å fange veldig små dyr.

Det er kjent rundt 590 arter sviknott i Europa, men så langt er bare ca. 20% av disse rapportert fra Norge, så potensialet for nye arter er stort her til lands. Fra Nordland og Troms og Finnmark er det kjent så lite som 65 arter.

Forskerne har planer om å starte feltarbeidet sommeren 2021.

- Man skulle tro det var nødvendig med veldig små feller for å fange slike bittesmå dyr, sier Patrycja, men det motsatte er faktisk tilfellet. Vi bruker malaise-feller til dette arbeidet, som nærmest er for et mellomstort telt å regne. Og så blir det jo alltid en del innsamling med håv, avslutter Patrycja.

Det finnes DNA-strekkoder bare for en liten del av Norges- og verdens sviknotter. Prosjektet er ment å skulle forbedre referansebibliotekene av strekkoder for denne gruppen betraktelig, noe som vil være et løft for kunnskapen om sviknott globalt. 

Vil du lese om flere av de nye kartleggingsarbeidene som i år har fått støtte fra Artsprosjektet?

Artsprosjektet rekrutterer taksonomer

Når artene skal kartlegges, gir det mange heldige bieffekter. Et av målene med Artsprosjektet er å rekruttere unge forskere til de taksonomiske fagmiljøene, slik at disse miljøene styrkes på lengre sikt. Det har fungert. Mange som tidligere har vært deltakere i kartlegging i regi av Artsprosjektet, er i dag kapasiteter på artsgrupper og ledere for egne prosjekter. Norge er med dette i ferd med å få et større og yngre miljø av taksonomisk kompetanse, noe som vil komme godt med i årene som kommer.

Påfyll av data til Artskart 

Artsprosjektet har siden oppstarten bidratt med over 57 000 funn til Artsdatabankens karttjeneste Artskart. De fleste av disse er av arter som er sjeldne, vanskelige å finne og ikke minst vanskelige og artsbestemme korrekt. Slike arter blir i liten grad rapporter inn av vanlige naturinteresserte mennesker gjennom rapporteringstjenesten Artsobservasjoner. På den måten utfyller eksperter og amatører hverandre når kunnskapen om arter og arters utbredelse samles i Artskart.

Kontaktpersoner i Artsprosjektet

Stine Svalheim Markussen, Artsdatabanken
E-post: stine.markussen@artsdatabanken.no

Hauk Liebe, Artsdatabanken
E-post: hauk.liebe@artsdatabanken.no