Parkmose
Habrodon perpusillus
Parkmose er en lite iøynefallende art som vokser på trestammer i parker, beitemarker eller andre åpne områder på Sør-Vestlandet. Den er veldig sped og kan være vanskelig å oppdage dersom den forekommer i små mengder.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Parkmose vokser i små matter eller som krypende enkeltskudd. Hovedstenglene er krypende, mens greinene kan være opprette. Bladene er tiltrykt som tørre, men med utsperrete bladspisser. I fuktig tilstand er hele bladet utsperret. Bladene er konkave, ovale i formen og gradvis avsmalnende til en smal spiss. Bladkanten er plan, uten eller med fine tenner. Bladnerven er kort og enkel eller fraværende. Cellene er korte, om lag 1–2 ganger så lange som brede. Man kan finne rødbrune 2–5 cellede grokorn sittende på unge greinstengler. Sporofytter forekommer svært sjelden.
Forvekslingsarter
Når man først oppdager parkmose, ser man at den er ganske ulik andre arter som vokser på samme substrat. Den vokser ofte sammen med arter i flettemoseslekta, men disse artene er ofte ensidig bøyd og har mye lengre bladceller.
Økologi
Parkmose vokser på stammen av edelløvtrær på lysåpne og varme lokaliteter i lavlandet.
Utbredelse
Arten er påvist i Rogaland og Hordaland med indre grense i Ullensvang i Hardanger. Øvrig verdensutbredelse omfatter Sør- og Vest-Europa, Tyrkia, Algerie, Madeira og Kanariøyene.