Svartknoppmose
Catoscopium nigritum
Svartknoppmose vokser i kalkrike kildesig og myrer. Når den har sporofytter er den lett å kjenne igjen på sine små, knappenålsstore, brune, glinsende sporofytter med form omtrent som en golfkølle. Ganske ofte kan den opptre steril og da er den mer anonym, men kan gjenkjennes ved at den vokser i mørkegrønne, svært tette og ofte litt forhøyete tuer.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Svartknoppmose vokser i tette, mørkegrønne tuer. Tuene er vanligvis 2–8 cm høye. Skuddene er tynne, ofte dekket av rikelig med rhizoider (rothår) på nedre deler av stengelen. Bladene er triangulære og jevnt avsmalnende til en nokså smal spiss. Bladkantene er smalt tilbakebøyde og bladcellene er mer eller mindre kvadratiske. Nerven i bladet er enkel, lang og tydelig, og når ut i bladspissen. Sporofytter forekommer vanlig, men arten påtreffes også ofte uten. Selve sporehuset er lite, glinsende rødbrunt og stilken er opp til 1,5 cm lang og fremstår som svært lang i forhold til det lille sporehuset, som sammen med dette har en form som minner om en golfkølle. Sporene er nokså store, opp mot 50 µm og med glatt overflate.
Forvekslingsarter
Som steril kan arten ligne flere andre arter. Utseende på både skudd og blader kan ligne ugrasvegmose Ceratodon purpureus, men sistnevnte art har tenner eller uregelmessigheter i bladspissen og vokser tørrere og ofte fattigere.
Økologi
Svartknoppmose vokser i kalkrike myrer, kildesig eller på overrislete kalkbergflater. Den forekommer også i fjellet der den finnes i snøleier på rik berggrunn.
Utbredelse
Arten er vanlig i kalktrakter fra Jotunheimen og nordover til Finnmark. Arten forekommer også sjeldent i lavlandet i Sør-Norge, men ser ut til å være svært sjelden på Vestlandet. Verdensutbredelsen omfatter i tillegg til de andre nordiske landene, de fleste fjellområder i Europa, deler av Asia, Nord-Amerika og Grønland.