Hvorfor du bør tegne fisk
I dagens samfunn, der vi kan ta bilder av elektroner og alle går rundt med kamera på telefonene sine – hvorfor sitter biologer fortsatt og tegner arter?
Bunnfisk med en viss je ne sais quoi : Hann av vanlig fløyfisk laget av illustratøren Jan Fekjan
- Innhold
- Lang tradisjon
- En artsillustratør av vår tid
- Ikke alltid en fryd å se på
- Hånda husker
- Kurs i artsillustrasjon
I biologiens verden er noe av det mest grunnleggende å ha gode beskrivelser av arters utseende. Både for å lære opp nye biologer og for å sikre at alle er enige om hva som definerer en art. Her er detaljer viktige, og hva er bedre til å få frem detaljer i skjellene til en fisk eller i overflaten på et blad enn et skarpt fotografi? Et bilde lyver jo aldri, sies det. Det er et nøytralt avtrykk av det som befinner seg foran linsa på et kamera, helt i tråd med objektiviteten som er idealet når man beskriver ting vitenskapelig. Likevel tegnes det fortsatt arter så blekk spruter og Instagram-kontoer eksploderer.
Lang tradisjon
Vintage isbjørn: Denne illustrasjonen av en isbjørn med røde øyne regnes som den første noen sinne nedtegnet.
Skjønnhet i symmetri: Ernst Haeckels litografier har inspirert designere og billedkunstnere helt fra perioden med art noveau og frem til i dag.
Mennesker har tegnet arter omtrent så lenge som vi har vært i stand til det. Faktisk var noen av de tidligste tegningene vi vet om, tegninger av dyr. Nylig oppdaget man malerier av griser i en hule på Sulawesi i Indonesia, som ble laget for minst 45 000 år siden.
I årtusenene som fulgte frem til fotografiet ble oppfunnet, hadde man sant å si ikke noe annet valg om man ønsket å vise hvordan dyr og planter så ut. På 1600-tallet returnerte europeiske eventyrere fra reiser til fjerne himmelstrøk med beretninger om fantastiske skapninger de hadde sett. Tapre illustratører forsøkte etter beste evne å tegne dyrene basert på det de ble fortalt, noe som kunne resultere i ufrivillig komiske tegninger av typen «stirrende harehest med hjorteføtter» – et hederlig forsøk på å tegne en lama.
Den franske naturalisten François Leguat tilbragte to år strandet på Rodriguesøya, øst for Madagaskar, der han blant annet brukte tiden på å studere en kuriøs, ikke flyvedyktig fugleart som døde ut kort tid etter. Hans tegning av rodriguesdronten er kanskje ikke historiens beste, men endte med å bli den eneste som er laget av noen som faktisk har sett arten.
Da man på 1700-tallet for alvor startet prosjektet med å sette naturen i system var det å illustrere arter en helt nødvendig del av jobben. Mange av de store navnene fra denne perioden, slik som biosystematikkens far Carl von Linné og marinbiologen G.O. Sars var habile tegnere. Også den godeste Charles Darwin var en god tegner og han brukte nok mye av tiden til havs på den berømte ferden mellom Galapagosøyene til å illustrere observasjonene sine.
Senere tok Darwins store fan, zoologen og filosofen Ernst Haeckel, skjønnhet i artsillustrasjoner til nye høyder. Han mente biologien var beslektet med kunsten, og var særlig opptatt av symmetrien i arter. Hans tegninger fra Kunstformen der Natur fra 1904 er så vakre at de i dag har fått en renessanse som veggdekor.
Harehjort eller kamelsau: Den tyske antikvaren Georg Fabricus så en lama i 1560 og fikk laget denne tegningen. Det må ha vært vanskelig å fri seg fra tanken på mer familiære dyr siden lamaens myke lærføtter har blitt til det som kan se ut som hjortehover, og lamaens søvnige øyne har blitt til et oppsperret hareblikk.
Utdødd fugl: Rodriguesdrontene kunne ikke fly, og brukte mest sannsynlig vingene sine til å sloss med. Denne tegningen er den eneste som finnes laget av noen som har sett arten i live.
Et lite eventyr i bakgrunnen: Gherardo Cibo var kunstner og botaniker som levde på 1500-tallet. Han laget artsillustrasjoner med stemningsfulle bakgrunner, slik som denne av en hestehov Tussilago farfara.
Smilende tiger: Denne tigeren ble laget av sveitseren Conrad Gessner i 1551.
En artsillustratør av vår tid
Dagens artsillustratører kan ha bakgrunn i kunst eller biologi eller begge. Noen tegner fordi de trenger å beskrive arten de studerer, andre er drevet av skjønnheten i artene. Det er mulig å utdanne seg innen artsillustrasjon, men mange er også selvlærte.
En som har hatt en lang karriere innenfor faget er Jan Fekjan. Han har nylig delt sine illustrasjoner av fiskearter i Norge med åpen lisens, slik at de fritt kan brukes av alle som vil. Jans store lidenskap er å tegne insekter, men han har tegnet og malt alle slags arter helt siden 70-tallet, da han ble ansatt ved Naturhistorisk museum i Oslo.
«Jeg jobbet med å rigge utstillinger, og kom på den tiden i kontakt med Per Pethon som var fiskekonservator ved museet. Jeg illustrerte fisker, ofte ved å se på gamle preparater som hadde ligget på sprit og blitt hvite og uformelige. Da måtte Per forklare meg hvordan fargen skulle være, og det ble jo ikke alltid helt rett» humrer Jan.
Senere ble han invitert til Akvariet i Bergen der han kunne studere fiskene i sitt naturlige element, en erfaring han er glad for å ha med seg.
«Det er noe annet å se dem i live. Særtrekkene kommer bedre frem når man ser dem i bevegelse. Mye av fargespillet i skjellene forsvinner faktisk bare et kvarter etter at de fiskes. Så det er en stor fordel å ha ferske eksemplarer å se etter når du tegner. Farge er i det hele tatt en utfordring fordi mange fisker varierer i farge avhengig av bunnen de er på og om det er gytesesong. Målet er å vise en typisk representant for arten.»
Jan jobber alltid i kontakt med en fagperson for å finne typiske bilder og forsikre seg om at illustrasjonene beskriver arten godt. Med den store mengden bilder som finnes på nett har det blitt mye lettere å få inntrykk av hvordan en art ser ut, men fortsatt sverger han til å ha faktiske fisk å se etter de gangene det er mulig. Han holder dem fuktige helt til han er ferdig med en illustrasjon, noe som kan ta flere dager.
«Det blir en egen lukt, så det er kjekt at jeg har et arbeidsrom som er atskilt fra resten av huset.»
Blant fiskeillustrasjonene Jan har delt finnes både ferskvanns- og saltvannsfisker, og alt fra kjente matfisker til sjeldenheter de færreste har observert.
Ikke alltid en fryd å se på
Selv om artsillustrasjoner ofte er vakre, skiller de seg fra annen billedkunst ved at de har en funksjon – de skal få frem en arts bygning og detaljer.
Og vi skal ikke lyve, det finnes dem som virkelig er alt annet enn godteri for øyet. De har mest tilfelles med tegningene i en IKEA-manual som viser deg hvor skruene skal festes for at kommoden du bygger skal fungere. Det fine med dem er at på samme måte som IKEA-manualer er de temmelig idiotsikre. Her er det ingen grunn til å lure på om streken på tuppen av halen er et viktig kjennetegn eller om den ble satt der av dekorative årsaker. De er tekniske tegninger, blottet for pynt.
Ofte varierer utseendet mellom individer av samme art så mye at det kan være forstyrrende når man skal finne trekk som skiller arter fra hverandre. Den støyen slipper du i tekniske artsillustrasjoner. Her kan en ekspert vektlegge de viktige strukturene hos for eksempel en møll-art. La oss si at tre arter møll i samme slekt er svært like, men kan skilles på hvor mye hår de har på tredje ledd på bakbenet. Da kan man få frem kun dette i den tekniske illustrasjonen. Her har hver kroppsdel et navn og et nummer, så det er bare å telle seg frem til delen du trenger å se på og overse resten.
Nesten IKEA-manual: Tegningen illustrerer hva som skiller flerbørstemarkfamiliene Ampharetidae og Melinnidae fra hverandre.
Ser du bare på fotografiene av individer fra de to familiene til venstre er det fort gjort å tenke at den ene er fargerik og den andre mer gusten. Men det kan like gjerne skyldes en forskjell i kameraet eller lysforholdene til de to fotografene, eller ferskheten på individene. Ser du på den skjematiske tegningen blir det blant annet klart at Mellinidae har en krok på ryggen på andre ledd etter hodet som Amphareatidae ikke har. Rett frem, lite å misforstå ved det.
Ble du trigget av dette så finner du alle detaljer i Nøkkelen til Ampharetidae og Melinnidae (engelsk)
Hånda husker
Å tegne arter er også et nyttig verktøy for å lære. De fleste kurs i zoologi eller botanikk har tegning av arter som en del av de praktiske øvelsene, og selv om man ikke legger seg helt på linja til filosofbiologen Ernst Haeckel, kan det være lurt å legge litt flid i arbeidet. Når du tegner en organisme sine hovedtrekk er det mer sannsynlig at du husker dem enn om du bare ser på den eller leser om den i en bok. Det blir kanskje ikke en objektivt perfekt avbildning, men en nedtegning av hvordan akkurat din hjerne oppfattet formen – og det er jo det som teller når man skal huske.
Kurs i artsillustrasjon arrangeres med jevne mellomrom av foreninger for botanikk og zoologi og er oftest åpne for alle som er interessert. Ikke så dumt å melde seg på om sjansen byr seg, i tilfelle du en dag befinner deg i samme situasjon som François Leguat, og trenger å beskrive en art bare du har sett?
Kurs i artsillustrasjon
Forskerskole i Biosystematikk (ForBio) arrangerer kurs i vitenskapelig illustrasjon den 19. til 23. april. Kurset tar for seg både designprinsipper, håndskisser og digital illustrasjon. Les mer om kurset på Creating Scientific Illustrations
Mange nyttige tips om du vil tegne en art kan du også finne hos Universitetet i Bergens BioSkriv