Palio dubia er en olivengrønn liten nakensnegl som er vanlig langs hele norskekysten. Den lever i tareskogen der den spiser på greindannende mosdyr. Den er også en av de få artene av nakensnegler som opprinnelig er beskrevet fra Norge.

Kjennetegn

Som hos de andre artene i familien Polyceridae har også Palio dubia en redusert kappe. Kroppen er tydelig med hale og hode, der kappa er redusert til en smal kappekant som strekker seg fra halen langs kroppen og forbi hodet. Hos Palio dubia er denne kappekanten mest synlig som et lite slør ved siden av rinoforene, og er ellers tilstede som mer utstående kappetuberkler nedover ryggsidene.

Kroppen er tett besatt med små og korte fingerformede kappeturberkler som har en gulaktig og lysere farge enn resten av kroppen. Rundt gjellebusken sitter flere litt større og enda lysere kappetuberkler. Rinoforene har opptil 13 lameller, og en kort slire. Fargen på kroppen er lys gulgrønn til  ugjennomsiktig olivengrønn der kappeturberklene og rinoforene har en gulhvit farge. Iblant kan den opptre i en mer oransje variant. Denne arten kan bli opptil 30 mm i lengde.

Hos Palio dubia har kappetuberklene vanligvis lysere farge enn kroppen. 

Utbredelse

Dette er en art som vi finner fra Middelhavet til de Britiske øyer og videre langs Færøyene, Island og Grønland. Den er også funnet langs hele norskekysten fra Oslofjorden nord til Varangerfjorden.

Levesett

Arten er funnet fra fjæresonen og ned mot 100 meters dyp der den spiser forgreinede mosdyr som arter i slektene Eucratea, Bowerbankia og Securiflustra.

Eggbåndet er hvitt eller rosa i fargen, og legges i en (ofte uregelmessig) spiral med opptil to omdreininger. Det er som regel ikke egg i sentrum av spiralen. Eggmassen kan inneholde 5–10 000 egg som måler 80 mikrometer i diameter, og disse legges i perioden fra april til juli.

I en studie på artens reproduksjon på østkysten av Canada i 2006, og fant forskerne at paring, egglegging og klekking var tett knyttet til månefasene. De bemerket at klekkingen utelukkende skjedde om natten, ved nymåne. Dersom larvene ikke fant passende hydrozoer å bunnslå på, fortsatte de å svømme i opptil åtte dager før de døde.

Palio dubia blir opptil 30 mm og finnes fra fjæresonen og ned til 100 meters dyp. 

Forvekslingsarter

Palio dubia kan forveksles med Palio nothus, fordi begge artene har en grønnaktig kroppsfarge, antydning til en kappekant på ryggsiden, og kappetuberkler med andre farger enn resten av kroppen. P. nothus er karakteristisk med sine vorteforemde kappetuberkler som er mer flattrykt koniske, der kappetuberklene langs kappekanten også er koniske mer høyere i formen. Hos P. dubia er kappetuberklene fingerformede og korte, men aldri flattrykte i basis. Også kappetuberklene langs kappekanten er mer sylindriske enn koniske i formen. Ser man på rinoforene, så har P. nothus bare opptil 9 lamller, mens P. dubia kan ha opptil 13 lameller.

Kommentarer

I 1829 utga Mikael Sars “Bidrag til Södyrenes Naturhistorie” der han blant annet beskrev den nye arten Palio dubia fra farvannene rundt Bergen. “Hvad der mest udmærker dette Dyr, er de mange smaa stærkt fremstaaende næsten cylindriske Knuder, hvormed Hoved og Krop overalt ovenpaa ere besatte.” Hans beskrivelse er et godt utgangspunkt for det som skiller artene av Palio fra andre arter i familien – en kropp tett besatt med enkle kappetuberkler.

Etymologi

Slektsnavnet Palio kommer fra det latinske pallium som betyr slør.

Artsnavnet dubia er fra latin og betyr usikker.

Tre illustrasjoner av arten, fra Alder & Hancock (1845, øverst), Michael Sars (1829, nederst) og Alcide d’Orbigny (1837, til høyre).

Kilder

Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. The Ray Society, London. 560s.

Grieg JA (1914). Malakologiske notiser. I. Nudibranchier fra Bergens biologiske stations akvarier. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, 52: 11–15.

Hamel J-F, Sargent P og Mercier A (2008). Diet, reproduction, settlement and growth of Palio dubia (Nudibranchia: Polyceridae) in the north-west Atlantic. Journal of the Marine Biological Association of the UK. 88. 365–374.

Martynov A og Korshunova T (2011). Opisthobranch Molluscs of the Seas of Russia. A color guide to their taxonomy and biolgy. Fiton+. 232s. [På russisk].

Orbigny AD d' (1837). Mémoire sur des espèces et sur des genres nouveaux de l'ordre des nudibranches observés sur les côtes de France. Magasin de Zoologie. 7, classe 5: 1-16, pl. 102–109, pl. 105.

Sars M (1829). Bidrag til Södyrenes Naturhistorie. Chr. Dahl, Bergen:1-59.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Palio dubia (M. Sars, 1829). www.artsdatabanken.no/Pages/300874. Nedlastet <dag/måned/år>.