Har du også opplevd å finne koraller i skogen, for så ikke å bli trodd når du forteller det? Nå har redningen kommet! Korallsopp-ekspertene Bendiksen, Bendiksen og Brandrud har fotografert og skrevet om de fleste arter av korallsopper i Norge, og dette er nå publisert i Artsdatabankens tjeneste «Arter på nett».

Egil Bendiksen og Tor Erik Brandrud ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vært interesserte i og diskutert korallsopper siden 70-tallet. Sammen med Katriina Bendiksen ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, har de samlet systematisk og jobbet med artsgruppen siden 2009. Nå deler de kunnskapen om den fargerike soppslekten med alle interesserte! Egil Bendiksen mener at det som står i soppfloraer om korallsopp hittil har vært mangelfullt.

- I bøkene er det alltid noen pene bilder av 3-4 arter som skal være rimelig typiske. Men lite av det som skrives er riktig, sier Bendiksen.

Vakre, iøynefallende skogsopper

Egil Bendiksen i sitt naturlige habitat, midt i en heksering av stor korallsopp Ramaria flavescens.

Korallsopper, slekta Ramaria, er stilksporesopper (Basidiomycota) i fiolgubbeordenen (Gomphales). Som navnet tilsier ligner de litt på koraller, eller kanskje på blomkålkvaster. Fra den tjukke stilken strekker tynnere greiner seg oppover, og de kan bli ganske store og spektakulære. De varierer i farge fra blekhvit til gul, fra lakserosa til lilla og fra brun til grå.

Alle korallsoppene vokser i skog, og de underjordiske sopphyfene danner mykorrhiza (sopprot) utenpå trerøtter. Et samliv med trærne med andre ord. I motsetning til grupper som ligner utseendemessig, er korallsoppene ikke nedbrytere.

- Korallsoppene foretrekker kalkrik skog. I høyereliggende strøk finner du dem i urterike granskoger og kalkfuruskog. Av lauvtrærne vokser de sammen med eik, bøk, lind og hassel. Det er ingen vits å lete blant bjørk, der er det ingenting, sier Bendiksen.

Viktig å spre kunnskapen

- Korallsopper er økologisk viktige sopper, siden flere arter er viktige mykorrhizasopper i rødlistede naturtyper. Flere arter korallsopper står selv på rødlista, sier Bendiksen.

Det er på høy tid at flere får kunnskap om denne fascinerende gruppen. En annen grunn til å bli bedre kjent med dem er at noen arter er gode matsopper. Det finnes imidlertid korallsopper som smaker ordentlig beskt, så det gjelder å sette seg inn i kjennetegn og forvekslingsarter før man går på sopptur!

Tredobling av artsantallet!

Flammekorallsopp Ramaria ignicolor er hovedsakelig knyttet til kalkrik granskog. Den kan man finne allerede fra slutten av juli.

- Siden 2010 har taksonomien i artsgruppen blitt snudd på hodet, sier Brandrud.

I løpet av et prosjekt i regi av Artsprosjektet og gjennom videre arbeid med gruppen, økte NINA-forskerne antall kjente arter i Norge fra under ti til over 35. Ved å studere mikroskopkarakterer og bruke molekylære metoder fant de i noen tilfeller ut at det man trodde var én art viste seg å være flere arter. I andre tilfeller har arter med velkjente makroskopiske karakterer, som for eksempel mørknende korallsopp, hatt flere forskjellige navn. Det det var med andre ord virkelig behov for en opprydning blant korallsoppene.

- I Norden er det til sammen funnet 45 arter, men vi tror ikke det reelle artsantallet i Norge overstiger 40, sier Bendiksen.

Vanskelige å skille

Egil Bendiksen og Tor Erik Brandrud innrømmer at selv om det er lett å kjenne igjen slekta Ramaria, er artene vanskelige å skille fra hverandre. Bendiksen har likevel noen gode tips.

- Det viktigste er å se på unge fruktlegemer, de fleste artene ser okerfargete ut når de blir eldre på grunn av mye sporepulver. Når du har et ungt fruktlegeme kan du se på form, lukt, smak, farge og fargevariasjoner på forskjellige steder på fruktlegemet, forteller Bendiksen.

Hvis du er fast bestemt på å bestemme en art, må stilkens basis være med. Her finner du nemlig basalmycelet, som er bomullsaktige sopptråder med viktige mikroskopiske artskarakterer. De fleste artene må mikroskoperes for å kunne bestemmes sikkert, og mellom noen arter har det kun blitt oppdaget forskjeller etter DNA-sekvensering.

Lakserosa korallsopp Ramaria fagetorum kan forveksles med giftkorallsopp Ramaria formosa når rødfargen blekner. De kan vokse i samme habitat og begge er på Rødlista.

Korallsopp på nett

Bendiksen, Bendiksen og Brandrud har gjort en kjempejobb med å gjøre presentasjonen av denne vanskelige artsgruppen så enkel som mulig. Nå ligger det omtale av 28 arter i «Arter på nett». Der finner du en beskrivelse av hver arts utseende og ytre kjennetegn, i tillegg til beskrivelse av mikroskopkarakterer, som for eksempel sporenes utseende og størrelse.

Hvis du vil ut og lete etter korallsoppene er Arter på nett stedet å starte. Der finnes også informasjon om artenes utbredelse, om deres tilknytning til forskjellige naturtyper, og om hvilke treslag de trives sammen med.

Kontaktpersoner

Korallsopper:
Egil Bendiksen, Norsk institutt for naturforskning
E-post: egil.bendiksen@nina.no

Arter på nett:
Åslaug Viken, Artsdatabanken
E-post: aslaug.viken@artsdatabanken.no