Oremose
Brachythecium novae-angliae
Oremose Brachythecium novae-angliae vokser på skogbunnen i fuktige løvskoger, gjerne i gråorskog langs bekker og elver.
Oremose har en karakteristisk bladform og vokser fuktig, gjerne ved kilder, bekker eller i sumpskog. Arten er utbredt i lavereliggende områder i et bredt belte langs kysten nord til Trøndelag.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Stengelbladene er kort triangulære med en påsatt spiss.
Oremose vokser i lyse- eller mørkegrønne matter. Skuddene er opprette eller krypende, opptil 7 cm lange og uregelmessig forgreinet. Stengelbladene er skålforma, kort triangulære med en smal og kort, nærmest påsatt spiss ytterst. Bladene er tydelig nedløpende på stengelen og sitter også tett. Greinbladene er noe mindre og tydelig smalere enn stengelbladene. Bladnerven når om lag ¾ opp i bladet. Bladkanten er tydelig tannet. Mange kilder oppgir at bladcellene hos oremose har noe utskytende celleender, særlig gjelder dette for greinbladene. Vår erfaring er at denne karakteren kan være vanskelig å se. Hjørnecellene er store og tydelige, bestående av korte og lange celler som er noe bredere enn øvrige celler. Arten er særbu og sporofytter forekommer sjelden.
Økologi
Oremose vokser i fuktige miljøer, gjerne i kilder, langs bekker eller i sumpskog. Den kan vokse i store bestander på fuktig mark med kildepreg, men finnes også i mindre bestander langs bekkekanter.
Utbredelse
Arten er en lavlandsart knyttet til kyst og fjordstrøk nord til Trøndelag.
Forvekslingsarter
Oremose ligner overfladisk på andre arter i lundmoseslekta Brachythecium, men de karakteristiske bladene med påsatt spiss og skålform gjør at oremose som oftest er relativt enkel å identifisere.
