Silurslørsopp
Cortinarius dalecarlicus
Silurslørsoppen er, som navnet hentyder, mest knyttet til kalkstein fra kambrosilur.
Silurslørsopp er karakterisert av kombinasjonen av lyse, gråhvite skiver og en varmt okerbrun til rødbrun hatt. Arten er knyttet i hovedsak til kalkgranskog, og er blant våre mest eksklusive og kravfulle kalkbarskogsarter, kun funnet på de rikeste hotspot-områdene.
Kjennetegn
Silurslørsopp tilhører fagerslørsopp-gruppa (Calochroi), og har flere typiske trekk for denne; velumrester som fortoner seg som lyse lapper i hattsentrum, livlige hattfarger og en avflatet, sterkt kantet knoll nederst. Arten er videre karakterisert ved en lyst okerbrun hatt på unge individer, som gradvis anløper rødbrunt fra sentrum ved eksponering for sollys. Skivene er lyst gråhvite, men ved nærmere ettersyn ser man oftest en svak lillatone på skiveeggen. Arten reagerer mer eller mindre negativt ved tilførsel av kalilut (10–40 % KOH; kaliumhydroksid) på hattkant og knoll, det vil si at den ikke skifter farge (en meget svak rosagrå fargereaksjon kan imidlertid spores iblant).
Habitat og utbredelse
Silurslørsoppen er, som navnet hentyder, mest knyttet til kalkstein fra kambrosilur. Arten opptrer som regel på grunnlendte, moserike kalkrygger i kalkgranskog, gjerne med karstformer (hull, groper og striper) i kalksteinen, iblant sees den også på eksponert kalkstein i kanten av kalkbrudd. Noen få ganger (Snåsa) er arten registrert i kalkfuruskog, med et lite innslag av små graner. Den opptrer ofte sammen med andre sterkt kravfulle kalkbarskogsopper, som kalksteinslørsopp Cortinarius caesiocinctus, koboltslørsopp C. cobaltinus og loffslørsopp C. corrosus.
Silurslørsopp har en ganske vid utbredelse på Sørøstlandet, med kjerneområde på Ringerike-Hadeland-Toten, men er også funnet i Drammensdalen, Røyken, Etnedal og Hallingdal. I tillegg har arten et kjerneområde i Trøndelag, på kalkstripene omkring Snåsavatnet. Arten er svært sjelden i Mellom-Europa, med sikre funn bare fra Foralpene i Frankrike og Østerrike.
Forvekslingsarter
Silurslørsopp kan forveksles med loffslørsopp Cortinarius corrosus, men sistnevnte har ikke så livlig okerbrune og rødbrune farger, men større sporer. Dessuten har aldri loffslørsopp noe lillaskjær i skiveeggen.
Silurslørsopp kan videre forveksles med rosaskiveslørsopp Cortinarius piceae, men denne har små, tiltrykte brune velumskjell på hatten og tydelig lillaskjær på (hele) skiveflaten (ikke bare i eggen), og det har ikke silurslørsopp.
