Taigasædgås
Anser fabalis
Taigasædgås er en gråbrun gås som av størrelse er litt mindre enn grågås. Den har et brunt helhetsinntrykk, mørk hals og oransje bein og nebb med svarte tegninger.
Taigasædgåsa er en typisk innlandsfugl som hekker i tett barskog og bjørkeskog fra Trøndelag og nordover til Troms og Finnmark. Den er svært sky og sårbar overfor menneskelige forstyrrelser.
Kjennetegn
Taigasædgås er en gråbrun gås som av størrelse er litt mindre enn grågås. Den har et brunt helhetsinntrykk, mørk hals og oransje bein og nebb med svarte tegninger. Bortsett fra at hannene er litt større enn hunnene, er kjønnene like. Ungfuglene er den første høsten gjennomgående gråere enn voksenfuglene og har et mer utydelig mønster på oversiden og er mer spettet på undersiden. En voksen taigasædgås veier 2,2–4 kg.
Biologi
Taigasædgåsa er en utpreget innlandsfugl som hekker i tett barskog og bjørkeskog med innslag av vann, enten som myr, elver eller små vatn. Reiret ligger vanligvis nært vann, gjerne på en gresskledd holme i elv eller i utkanten av ei skogsmyr, men det kan også ligge opp til en kilometer fra myr eller vassdrag. I hekkeområdene lever den av planter den kan finne på myrer eller i eller nært vatn. Den kan også spise mye krekling og blåbær.
Taigasædgåsa er en meget sky fugl og vanskelig å oppdage i hekketida, selv i områder der det kan hekke flere par, og hekkebestanden kan derfor være større enn det som er kjent i dag. Den hekker vanligvis i spredte par, men kan noen ganger danne små, løse kolonier. Den letteste måten å oppdage arten på, er å se etter sportegn som avføring og mytefjær i beiteområdene.
Arten ankommer sannsynligvis hekkeplassene fra siste halvdel av april til midten av mai. Hunnen legger vanligvis 4–6 egg som ruges i 25–29 dager. Ungene forlater reiret kort tid etter klekking og er flygedyktige etter ca. 56 dager.
Taigasædgjess som hekker i Nord-Trøndelag, trekker til Jylland i Danmark hvor de overvintrer. Arten blir regelmessig sett i Norge vår og høst, og et lite og varierende antall kan også overvintre her i landet, først og fremst på Jæren.
Utenfor hekketiden kan taigasædgjessene opptre på dyrket mark der de beiter på gress.
Utbredelse
Taigasædgåsa hekker i taiga- og skogkledte tundraområder fra Fennoskandia gjennom Nord-Russland til Stillehavet.
Arten hekker svært fåtallig på grensa mellom Trøndelag og Nordland, samt østlige deler av Troms og Finnmark. Det er i tillegg mulig at noen få par kan hekke i Hedmark.
Bestandsstatus
Den norske bestanden av taigasædgås ble i 2015 vurdert til 30–60 par.
Taigasædgjessene kan ankomme hekkeplassene ennå mens det ligger snø på bakken.
Forvekslingsarter
Taigasædgås er svært lik den nært beslektede arten tundrasædgås. Sistnevnte virker mer kompakt, og har kortere og mørkere nebb med mindre oransje.
Taigasædgås skiller seg fra grågås med et brunere helhetsinntrykk, en mørkere hals og oransje bein og nebb med svarte tegninger.
Taigasædgås kan også forveksles med kortnebbgås, men denne er gråere på ryggen, har mørkere hals og kortere nebb, samt mer kjøttfargede bein enn taigasædgåsa.
Kilder
Artsobservasjoner - https://www.artsobservasjoner.no/. Sjekket 25.06.2021.
Bakken V, Runde O og Tjørve E (2003). Norsk ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger museum, Stavanger.
Carboneras C og Kirwan GM (2020). Taiga Bean-Goose (Anser fabalis), version 1.0. I Birds of the World (Billerman SM, Keeney BK, Rodewald PG og Schulenberg TS, Redaktører). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.taibeg1.01.
Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Oxford University Press.
Follestad A (1994). Betydningen av et myteområde for sædgås i Nord-Trøndelag. - NINA Oppdragsmelding 268: 1-31.
Kroglund RT og Østnes JE (2015). Status for Sædgås Anser f. fabalis i Nord-Trøndelag. Utredning 180. Høgskolen i Nord-Trøndelag. 30 s.
Shimmings P og Øien IJ (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.