V2-C-3 temmelig til ekstremt kalkrike myr- og sumpskogsmarker 1:5000
Temmelig til ekstremt kalkrike myr- og sumpskogsmarker har et mer eller mindre glissent tresjikt av gran, bjørk, gråor, svartor eller vier-arter. Busksjiktet er velutviklet eller mangler, mens feltsjiktet er høyvokst og dominert av urter. Bunnsjiktet er ofte dårlig utviklet og dominert.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Enheten karakteriseres av skogkledd myr og annen våt skogsmark med svak eller manglende torvakkumulering. Jordsmonnet kan inneholde torv, men er oftest en humusholdig "sumpjord". Mineraler tilføres fra kalkrikt jordvann eller kildevann. Stor variasjon i kalkinnhold, fuktighetsforhold, vanntilførsel og torvakkumulering. Artstilfanget er stort, og artssammensetningen kan variere mye fra sted til sted. Både myrarter og fastmarksarter inngår. Urter og graminider dominerer. Kartleggingsenheten forekommer først og fremst i områder med kalkrik grunn, ofte i tilknytning til kalkrike kilder, i kanten av større myrer, ved innsjøer og i andre områder med periodevis høy vannstand. Den dekker ofte små arealer i lavlandet, mens den i høyereliggende strøk kan dekke betydelige arealer på grunn torv.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Forekommer i flatt terreng, i forsenkninger og i slake helninger. Flyfoto: Fargen styres av dominansforholdene i tresjiktet; oftest mørk grønn når gran dominerer og middels grønn ved bjørkedominans; grønnere når torvmoser dominerer. Variasjon i tresjiktet gir opphav til variasjon i tekstur. Tekstur og farge varierer noe innen regioner.
Utbredelse og regional fordeling
Forekommer i hele landet i BN-NB, O3-C1, men sparsomt i BN. Sjelden på Sørlandet og Sørvestlandet på grunn av små arealer med baserik grunn.
