V3-C-2 ombrotrof myrkant 1:5000
Ombrotrof myrkant er myr med svært artsfattig feltsjikt som ofte domineres av vedvekster. Bunnsjiktet er velutviklet og domineres av torvmoser. Busksjikt er sparsomt eller mangler, men furu (unntaksvis bjørk) kan danne et åpent tresjikt av lave eller små trær.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Kartleggingsenheten finnes på næringsfattig torv der overflatelaget får all sin mineralnæring fra nedbøren. Kartleggingsenheten forekommer på høymyr, planmyr og oseaniske nedbørsmyrer, og palsene på palsmyr utgjøres også av nedbørsmyr. Artssammensetning med få karplanter, hovedsakelig lyngarter og graminider, mens torvmoser dominerer i bunnsjikt. Skiller seg fra jordvannsmyr (V1) ved mangel på arter som indikerer jordvann (se diagnostiske arter for V1-C-1 og V1-C-5). Skogsmark på nedbørsmyr (kronedekning over 10 % av trær minst 5 m høye eller vekstbegrensede trær minst 2 m høye) inngår i ombrotrof myrkant.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Forekommer først og fremst i flatt terreng eller i forsenkninger, men også i brattere terreng ved kysten. Flyfoto: Som regel brun til mørk grønn farge, som varierer dersom furu eller bjørk dominerer i tresjiktet. Tuer gir karakteristisk veksling i tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen og mellom regioner. På flyfoto opptrer typen i kanten av høymyr med sine karakteristiske strukturer. Ved kysten i åpne områder med jevn struktur kan det være vanskelig å skille typen fra andre åpne områder.
Utbredelse og regional fordeling
Forekommer i hele landet i BN-NB, O3-C1, men mest i SB-MB, O3-OC.
