T36-C-3 tørrlagt innsjøbunn 1:5000
Starter som åpne arealer uten vegetasjonsdekke etter tørrlegging av innsjøbunn. Over tid finner det sted en gradvis økning i vegetasjonsdekke fra spredte pionerarter, via økende feltsjikt og til slutt kan det etableres et sluttet tresjikt.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Tørrlagt innsjøbunn er arealer som tidligere har vært innsjøbunn, men som nå er tørrlagt i forbindelse med vannkraftutbygging eller andre inngrep. Rett etter tørrlegging vil arealet være uten vegetasjon og karakterisert av egenskapene ved innsjøbunnen, dvs. med varierende substratforhold fra mudderflater til steindekt mark. Over tid vil det foregå en gradvis tilvoksing med hjemmehørende arter fra tilgrensende vegetasjon. Artssammensetningen vil derfor variere med markegenskapene og med spredning av hjemmehørende arter fra vegetasjonen i områdene rundt. Ofte innslag av forstyrrelsestolerante "ruderatarter". Det finnes ingen kunnskap som gjør det mulig å systematisere denne variasjonen i et hensiktsmessig grunntypesystem, og derfor er det ikke satt inn tabell over diagnostiske arter. Over tid vil vegetasjonen utvikle seg mot en ettersuksesjontilstand som varierer etter de økologiske forholdene på stedet.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Ligger i tilknytning til innsjøer. Nylig tørrlagt innsjøbunn ses oftest tydelig i flybilder som vegetasjonsfrie belter langs innsjøbredden, mens arealer med etablert vegetasjonsdekke kan ha samme utseende som tilgrensende naturtyper.
Utbredelse og regional fordeling
BN-LA, O3-C1.