T34-C-2 kalkfattige kystlyngheier 1:5000

Kalkfattige kystlyngheier har blitt til gjennom langvarig ekstensiv grunnleggende hevd i form av beiting, sviing og eventuelt slått. Artssammensetningen er karakterisert av lyngarter, der røsslyng typisk er konstant og dominerende mengdeart. Kartleggingsenheten forekommer på kalkfattig mark, med råhumus og torvaktig jord i fukthei,. Skiller seg fra intermediære og kalkrike kystlyngheier ved dominans av arter tilpasset kalkfattige forhold, og ved fravær av kalkkrevende arter. Generelt en nokså artsfattig kartleggingsenhet. Artsmangfoldet, spesielt av urter og gras, er høyest etter sviing, i pioner- og tidlig byggefase. Boreal hei er også lyngdominert, men mangler spor etter lyngsviing (askelag i jorda, brente lyngrester). Dette, pluss forekomst av små røsslyngplanter og færre engarter, skiller også kystlynghei i pionerfase fra semi-naturlig eng. Myr har oftest dypere og mer velutviklet torvlag og dominans av myrarter.

Forekommer i hele utbredelsesområdet for kystlynghei, i områder som geologisk sett er kalkfattige. FF: Oftest mørkt brungrønn til rødbrun farge, men middels grønn farge ved dominans av bregner. Nylig avsvidde arealer gråbrune, med økende brungrønn fargeintensitet når røsslyngen regenererer. Tekstur ofte jevn, men karakteristisk innslag av andre naturtyper (f.eks. T1 Nakent berg) kan gi variasjon i farge og tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen og mellom regioner.

Finnes i hele utbredelsesområdet for kystlynghei (BN-SB, O3-O2).