T27-C-2 kalkfattig og intermediær snøleie-blokkmark
Består av kantetesteinblokker av varierende størrelse med vegetasjon dominert av lav og spredte moser. Karplanter kan forekomme på små flekker med finmateriale mellom blokkene. Kalkfattig og intermediær snøleie-blokkmark forekommer i forsenkninger i fjellet der snøen samler seg og blir liggende utover sommeren før den smelter, og på kalkfattige bergarter.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Blokkmark er sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner som sporadisk kan ha innslag av finere mineralmateriale, men som stort sett mangler jordsmonn mellom blokkene. Stein har størrelse på minst 6,4 cm og blokker er større enn 25,6 cm. Bortsett fra steinboende lav- og mosearter er vegetasjonen svært sparsom eller mangler helt. Natursystemet har oppstått ved forvitring på stedet, og kalles da forvitringsblokkmark, eller ved at blokkene har kommet opp til overflata ved oppfrysing. Denne typen kalles oppfrysingsblokkmark. Kalkfattig og intermediær snøleieblokkmark er dannet av bergarter som er kalkfattige til intermediære (KA∙abcde), typisk gneis, granitt, sparagmitt, kvartsitt, fattigere skiferbergarter, amfibolitt og sandstein. Kartleggingsenheten forekommer på steder i snaufjellet der snøen ligger lenge, slik at vekstsesongen blir kort, tilsvarende moderat til ekstremt snøleie i hovedtypen snøleie (T7). Artssammensetningen har likhetstrekk med nakent berg og blokkrik rasmark og karakteriseres av alpine arter tilpasset sure og intermediære bergarter. Dessuten må artene tåle langvarig snødekke. Ofte mindre lavdekning enn i blokkmark utenfor snøleier. Variasjon i artsinventar er mangelfullt kjent, men arter som er tilpasset kalkrike bergarter mangler. Skorpelav dominerer.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Forekommer både på flatmark og i skråninger som ikke er så bratte at de er rasutsatte. Grå farge i flybilder, stein og blokker vises oftest tydelig.
Utbredelse og regional fordeling
Utbredelse mangelfullt kjent, mest i LA-HA, O2-C1.
