T4-C-16 lav-kalklågurtskog
Åpen ekstremtørr kalkfuruskog med lavdekt bunn, felt- og bunnsjiktsdetalj (med Epipactis atrorubens). Ringerike: Norderhov: Ultveitvatnet.
Lav-kalklågurtskog karakteriseres som en åpen skog, oftest dominert av furu og med glissent feltsjikt karakterisert av urter og lav. I nordboreal sone er lav-kalklågurtskog oftest en grunnlendt fjellbjørkeskog.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Feltsjiktet har innslag av svært kalkkrevende og tørketolerante karplanter. Kartleggingsenheten opptrer ofte i veksling med lyng-lågurtskog (T4-C-11), lyng-kalklågurtskog (T4-C-12) og lav-lågurtskog (T4-C-15), gjerne som randsoner mot, eller i mosaikk med nakent berg (T1) og åpen grunnlendt mark (T2). Forekommer oftest på grunnlendt mark på kalkrike bergarter. Oftest lavdominert bunnsjikt, men kan også ha et sparsomt utviklet bunnsjikt med mye strø.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på kalkrygger, gjerne i karstlandskap. Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men ofte mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre og busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge, i mosaikk med nakent berg ofte mer grålig farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge konsistent innen regioner.
Utbredelse og regional fordeling
Sjelden type med klart tyngdepunkt i kontinentale strøk.
