Naturskogsdynamikk

For å karakteriseres som naturskog må en skogsmark oppfylle et sett av kriterier. Det er flere ‘inn­gangsveger’ til å karakterisere et område som naturskog. Flytdiagrammet nedenfor inneholder kri­teriene for å vurdere om et område er en naturskog eller ikke, og hvilken rekkefølge de skal vurderes.

Inngangsverdiene for totalt antall dødvedenheter pr. hektar (10 000 m²), totalt antall lite og sterkt nedbrutte liggende dødvedenheter pr. hektar og for totalt antall store trær (av alle treslag) pr. hektar, som det refereres til i flytdiagrammet, er gitt i følgende tabell:

Tabeller og metode for å bestemme bonitet er beskrevet under normalskogsbestandets suksesjonsstadier (7SD–NS)

bonitet (= H40-bonitet) – markas evne til å produsere trevirke, uttrykt ved trærnes overhøyde ved 40 års husholdningsalder

brysthøyde – 1,3 m over ‘normalt stubbeavskjær’ (dvs. så nær bakken som det er mulig å hogge treet)

dødvedenhet – sammenhengende stykke av ved-livsmedier (med påsittende bark, eller uten bark dersom denne har løsnet fra veden), eller flere stykker som er oppstått fra ett sammenhengende stykke død ved (det vil si at alle deler av det som har vært ett tre, men som seinere er delt i flere stykker skal telles som en dødvedenhet), og som har en diameter i brysthøyde > 10 cm

grunnflate – arealet av trestammens snittflate, målt i brysthøyde

grunnflateveid bestandsalder – gjennomsnittlig totalalder for alle trærne i et bestand, med trærnes grunnflate som vekt

husholdningsalder – antall årringer i brysthøyde (justert for eventuell nedsatt vekst i perioder hvor treet har vært undertrykt av andre trær)

liggende dødvedenhet – dødvedenhet som består av enten (a) et helt tre med (i) stamme som har en vinkel < 30 ° med horisontalplanet eller (ii) stamme eller greiner som berører bakken; eller (b) en avbrukket topp med diameter ved bruddstedet > 10 cm [merk at en topp er den øverste delen av et tre med stammebrekk ovenfor brysthøyde (1,3 m over bakken)]

lite nedbrutt – Trinn 2–4 på sekstrinnsskalaen for vednedbrytningsgrad som benyttes i NiN (i motsetning til sterkt nedbrutt, som omfatter trinnene 5 og 6. Trinnene 4 og 5 er definert som følger:

Trinn 4 (middels nedbrutt ved) – råte har trengt mer enn 3 cm inn i veden, men veden har fortsatt en hard kjerne og intakt ytre avgrensing; 50–75% av opprinnelig vedbiomasse (tørrvekt) er igjen

Trinn 5 (sterkt nedbrutt ved) – stammen er gjennområtten, ingen harde deler er igjen; vedoverflata er delvis fragmentert; stokken følger terrengets form og har ofte sunket sammen til et ellipseformet tverrsnitt; 25–50% av opprinnelig vedbiomasse (tørrvekt) er igjen

naturskog – skogsmark med skogbestand framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale, der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogsmarkssystemets naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser dominerer

normalskog – skogbestand som er forstlig drevet i henhold til skogbrukets standarder og med de til en hver tid gjeldene tekniske hjelpemidler

overhøyden (i skogbestand): gjennomsnittshøyden på de 10 groveste trærne pr. dekar (1 000 m²), dvs. de 10 trærne med størst stammediameter

skogbestand – tresatt areal med populasjon(er) av dominerende treslag som har rimelig ensartet type dynamikk (normalskog eller naturskog), skogbrukshistorikk, aldersfordeling, tetthet, produksjonsevne etc.

stort tre – tre som tilfredsstiller den treslagsspesifikke definisjonen av stort tre, basert på diameter i brysthøyde: einer 10 cm; barlind 20 cm; or, rogn og selje 30 cm; gran, furu, osp, bjørk 40 cm; alle andre boreale lauvtrær enn de som er nevnt over (f.eks. hegg) samt pil og vier 20 cm; alle andre treslag 40 cm

totalalder – alderen på et enkelttre, dvs. tid fra treet etablerte seg til i dag (beregnes ofte som sum av husholdningsalder og anslått alder ved brysthøyde

tre – vedplante med flerårig hovedstamme, som er mer enn 5 meter høy eller som har potensiale for å bli mer enn 5 m høy på det aktuelle voksestedet, samt individer av arter som under gunstige vokstedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet bare er eller forventes å bli minst 2 m (vekstbegrensete trær)

tresatt areal – sammenhengende område med trær, der arealandelen innenfor kroneperiferien er større enn 10%

Naturskogsdefinisjonen har til hensikt å skille skogsmark med en dynamikk som i stor grad samsvarer med den naturlige dynamikken (‘naturskog’) fra annen skogsmark (‘normalskog’). Også skog med synlige spor etter tidligere skogbruksdrift, ’naturskognær skog’, kan tilordnes naturskog.

Istedenfor å bestå av bestander som har samme hogsthistorie og som gjennomgår suksesjon (se normalskogbestandets suksesjonsstadier, 7SD–NS), kjennetegnes tresjiktsdynamikken i en naturskog av stor variasjon på fin romlig skala og lav forutsigbarhet. Gamle trær dør og faller, ofte i små grupper, og lukene i tresjiktet tettes ved at småtrær vokser opp og blir store. Regenerering foregår først og fremst i åpninger i tresjiktet fordi lys er en begrensende faktor både for spiring og overlevelse av unge treplanter. Naturskog (inkludert naturskognær skog) kjennetegnes ved med mye død ved, ofte også stort artsmangfold. I likhet med normalskogen inneholder naturskogen en veksling mellom ulike faser, men disse danner en mosaikk av ‘småbestander’ og ikke én suksesjonsserie som i normalskogen. Flekkene i denne mosaikken kan ha svært liten utstrekning, glir ofte gradvis over i hverandre og kan være vanskelig å avgrense. Sammensetningen (arealandelene) av fire ulike utviklingsfaser – optimalfasen, aldringsfasen, forfallsfasen og foryngelsesfasen – som er enkeltvariabler innenfor naturskogens utviklingsfaser (7SD–NU), brukes til å beskrive bestandsdynamikken i et naturskogsbestand.

Et av de viktigste kjennetegnene på naturskog (7SD–0∙1) og en av egenskapene ved naturskogen som har størst betydning for artsmangfoldet, er det høye innholdet av død ved i ulike stadier av nedbrytning. I NiN versjon 2.1 er derfor innholdet av død ved med ulike egenskaper brukt for å skille normalskog og naturskog. Utgangspunktet for inngangsverdiene som blir benyttet er gjennomsnittstall for hele landet fra Landsskogtakseringen fordelt på bonitetsklasser (datagrunnlaget er ikke tilstrekkelig til separate beregninger for de bioklimatiske regionene). Utgangspunktet for inngangsverdiene er antakelser om at dødvedobjektene er observerbare fram til 80 % av den forventete levealderen for furu, 50 % for gran og 35 % for bjørk og andre lauvtrær. Forventet dødvedmengde i skog dominert av furu, gran og bjørk (lauv) er dermed satt til henholdsvis 80, 50 og 35 % av mengden levende trær. Mengde kan måles som volum, grunnflatesum eller treantall. Antall trær med brysthøydediameter > 10 cm er valgt som egenskap som inngår i kriteriesettet. Antall trær er lett å estimere (eller telle), og krever ikke tidkrevende registreringer. Inngangsverdiene er satt til halvparten av den gjennomsnittlige dødvedmengden i en skog med naturlig dynamikk, det vil si henholdsvis 40, 25 og 17 % av forventet antall trær med brysthøydediameter > 10 cm, gitt treslag og bonitet. Av dette utgjøres ca. 70 % av liggende død ved. En skog med naturlig dynamikk inneholder liggende død ved i alle nedbrytningsklasser. Dette motiverer for at både lite og sterkt nedbrutt liggende død ved bør være godt representert i en skog som skal karakteriseres som naturskog. Kriteriesettet krever at hver av de to nedbrytningsklassene for liggende død ved inneholder minst 25 % av det totale forventete antallet liggende dødvedenheter. På samme vis som for død ved, brukes en inngangsverdi for antallet store trær på 50 % av den forventete mengden i en skog med naturlig dynamikk.

Merk at det er anledning til å karakterisere et område som naturskog sjøl om ikke naturskogskriteriene fullt ut er oppfylt. Det stilles imidlertid sterkere krav til dokumentasjon i disse tilfellene.