Løveslørsopp er en stor, gyllengul art, som har tett med små skjell.

Kjennetegn

Løveslørsopp er en middels til stor slørsopp med hvelvet til avflatet hatt, som ikke er hygrofan. Den har gyllengule til oransjegule farger, og er tett bekledt med små, mørkere brune skjell. Hele hatten blir etter hvert oransjebrun.

Skivene er relativt fjernstilte, og gulbrune som unge. Stilken er 4–10 x 0,7–1,5(–2) cm, ofte med klubbeformet basis, og okerfarget, med alderen mer brunlig. Velumrestene fremstår som oransjebrune, ufullstendige belter. Lukten er sterk; rå eller som gammel kjeller.

Sporene er 7,5–8 x 5,5–6,5 µm, rundaktige og middels vortete.

Habitat og utbredelse

Løveslørsopp danner mykorrhiza med eik, og trolig også med lind og hassel, i varm, tørr lågurteikeskog, og i blant i barskog med innslag av eik.

Forvekslingsarter

Arten er karakteristisk, men har vært lite kjent, og kan forveksles med flammeslørsopp, som likner, men som har glatt til finere skjellet hatt.