Fiolett stislørsopp
Cortinarius violilamellatus
Denne arten er én av mange som hører til i gruppen rundt den vanlige arten pelargoniumslørsopp Cortinarius flexipes; det vil si små, mørkebrune arter med rikelig beltedannende velum på stilken, og, som hos sistnevnte, ofte pelargoniumliknende lukt.
Kjennetegn
Hatten er 0,7–2,5 cm, kjegleformet eller klokkeformet, senere utbredt til puklet. Den er sterkt fibret til finskjellet/blekt velumskjellet, senere glatt i midtre deler. Videre er den hygrofan; mørkebrun som fuktig og lyst okergul som tørr. Skivene er middels tette, på unge individer er de lyst gråbrune til gråfiolette.
Stilken (1,5–5 x 0,2–0,5 cm) er noe utvidet i basis, med rikelige gulbleke velumrester, som fortoner seg som ett eller flere skrå belter eller skjellaktige rester. Den er gulbrun, men kan ha fiolettskjær i øvre del, og blir etter hvert svartbrun ved basis. Kjøttet er ofte hult og lukten er svak eller tydelig av pelargonium. Skiveeggen kan ha rikelig med klubbeformete sterilceller.
Sporene er 9–11 x 4–5 µm, smalt ellipsoide til sylindriske, og svakt vortete.
Habitat og utbredelse
Denne arten vokser i sandfuruskog, og ofte i sti eller i skogsveikanter. Der den vokser, er det gjerne mye av den, og den er ofte knippevoksende. Den er i all hovedsak kjent fra furumoer på Østlandet.
Forvekslingsarter
Cortinarius flexipes-gruppen, som denne arten tilhører, er vanskelig å dele opp i distinkte enheter (alle fruktlegemene er små og brune), og den er dermed ikke fullt utredet. Mange arter har pelargoniumlukt. Fiolett stislørsopp har lange, smale sporer, men dét er en karakter som deles med mange andre slørsopper i fattig furuskog. Kanskje mest lik og med liknende sporer er Cortinarius diasemospermus var. leptosporus, men denne har nesten glatt hatt.