Safranslørsopp
Cortinarius olearioides
Safranslørsopp er vakkert safrangul.
Safranslørsopp er en varmekjær edellauvskogsart, men i motsetning til de fleste slike slørsopper, er dette ingen «ekte» kalklindeskogsopp, det vil si; den har flertallet av sine forekomster utenfor kalklindeskogen. De fleste lokalitetene er i rike rasmarkslindeskoger og tilsvarende hassel-dominerte skoger i fjordstrøk på Vestlandet. Arten er vakkert safrangul.
Kjennetegn
Denne arten har de fleste lokalitetene sine i rike rasmarkslindeskoger og hassel-dominerte skoger i fjordstrøk på Vestlandet.
Safranslørsopp er, som navnet sier, mer eller mindre safrangul til safranbrun i alle deler. Arten inneholder gule og rødgule antrakinonpigmenter. I motsetning til de andre antrakinon-holdige slørsoppartene med gulaktige skiver, slike som osloslørsopp C. osloensis, bananslørsopp C. nanceiensis eller gotlandsslørsopp C. prasinus, har denne arten varmt gule til safrangule skiver, og ikke grønngule toner som de fleste andre.
Habitat og utbredelse
Safranslørsopp er ingen «ekte kalklindeskogsopp», det vil si, den har flertallet av sine forekomster utenfor kalklindeskogen. De fleste lokalitetene er i rike rasmarkslindeskoger og ditto hassel-dominerte skoger i fjordstrøk på Vestlandet. Arten kan betegnes som en «vestlandssopp» eller «fjordsopp», og forekomstene vestpå utgjør antageligvis de største forekomstene i Norden. Likevel opptrer den også i kalklinde- og hasselskog i Oslofjordsområdet, samt i løvenger med eik og hassel på Gotland og Öland. Arten har en vid utbredelse ellers i Europa, og er kjent helt øst til søndre deler av Sibir, der den opptrer i kalkbjørkeskog (Brandrud et al. 2019).
Forvekslingsarter
Safranslørsopp er med sine ganske vedvarende safrangule skiver, stilk og kjøtt forholdsvis lett å identifisere, men kan nok i visse stadier forveksles med osloslørsopp Cortinarius osloensis og prinsesseslørsopp Cortinarius mariekristinae som iblant kan få safranbrune flekker, blant annet der de er sneglespiste. De sistnevnte har dog alltid lysere okergul hatt, grønngule til voksgule skiver, en støv-/jordlukt, og har større sporer (>11 µm lange) enn safranslørsopp.
