Bananslørsopp
Cortinarius nanceiensis
Bananslørsopp er en av de mer velkjente og vidt utbredte kalklindeskogsoppene våre.
Kjennetegn
Bananslørsopp er karakterisert ved sin rødbrune hatt og stilkbasis (velumrester), og gulaktige farger ellers. Fruktlegemene av bananslørsopp er middels store og slanke. Hatten er 4–7 cm bred, sterkt slimet i fuktig vær, og hattsentrum har gjerne et svakt oppsprukket eller kornet mønster. Som ung er hatten okerbrun med lyst gul til grønngul tone mot kanten, men sentrum blir snart farget varmt rødbrunt eller kastanjebrunt.
Skivene er voksgule til ganske lyst grønngule som unge (før de blir kanelbrune på grunn av sporene). Stilken blir 4–7 cm lang og 1–1,5 cm bred, er sylindrisk til svakt, uregelmessig knollet, og knollen blir opp til ca. 2 cm bred. Stilkfargen er blekt (grønn)gul, omtrent som hattkanten. Slørrester/velumrester er tydelige på stilken, blankt klebrige, og danner gjerne et belte/sokk på de nedre 2–2,5 cm. Fargen på velumbeltet er først gulaktig, men snart anløper den purpurbrunt til rødbrunt (av og til mer olivenbrunt). Basis har iblant blekgule mycelstrenger.
Kjøttet er hvitgult, men tydeligere grønngult i en 3–4 mm bred sone mot stilkoverflaten. Basis av knollen har gjerne en grålilla tone, iblant tydelig olivengrønn i knollen med alder. Lukten er tydelig og behagelig, og påminner om bananskall eller mais, epler eller nyklipt gras ved gjennomskjæring. Makrokjemisk reaksjon med kaliumhydroksid (KOH 10–40 %) gir urein rødfarge i kjøttet, men blir særlig tydelig rød på modne og eldre eksemplarer, og spesielt i knollbasis. Friskt kjøtt blir bare svakt gråoliven-farget ved svakere oppløsning (2 %) av KOH, men går da over i rødt etter ca. 5–10 minutter.
Sporene er ganske store; 10–12 x 6–7 µm, svakt sitronformete til mandelformete, og ganske sterkt og grovt vortet, og vortene flyter sammen til en linseaktig fortykket vegg i spissen. Hatthuden er tykk, og en del hyfer har grønngult pigment inni og i tilknytning til veggen.
Habitat og utbredelse
Dette er en av de vanligere kalklindeskogsartene under lind og hassel. Arten opptrer også i rein kalkhasselskog (uten lind), og i blant også i kalkgranskog med hassel. Bananslørsopp danner ofte store rader eller hekseringer med mange fruktlegemer, ofte i mineralgrus i rasmark, og svært ofte sammen med blå slimslørsopp Cortinarius salor. I Mellom- og Sør-Europa opptrer arten mest i høyereliggende områder i kalkbøkeskog og i barskog med edelgran på kalk. I Pyreneene er arten observert helt opp til over tregrensa, sammen med reinrose, som den trolig kan danne mykorrhiza med.
Arten er per 2021 kjent fra omtrent 60 forekomster her til lands, med tyngdepunkt i Grenland. I de to første omløpene av overvåkingsprogrammet for kalklindeskog (2013–2015 og 2019–2021) var dette en av de vanligste artene som ble funnet, med forekomst på over halvparten av overvåkingslokalitetene, og med funn på 10 av 12 lokaliteter i Porsgrunn/Bamble. En må regne med at arten finnes i tilnærmet alle kalklindeskogene i Grenland, og kanskje er den like vanlig under hassel utenfor kalklindeskogene i dette distriktet. Arten er ellers vidt utbredt i det meste av Europa, og lokalt vanlig i edelgranskog i Mellom-Europa.
Forvekslingsarter
Bananslørsopp skiller seg fra de fleste fargesterke Phlegmacium-slørsopper («slimhatter») i kalklindeskog ved at den mangler en kantet knoll nederst. Det vil si at stilken er gjerne sylindrisk til svakt knollet, men aldri med en tydelig kantet knoll. Den behagelige lukten ved snitting, som dels kan minne om mais eller epler, og dels om bananer (bananskall) er også karakteristisk. Videre er det en ledetråd at arten blir rødaktig og senere blodrød når man drypper sterk KOH på kjøttet.
Arten kan forveksles med søsterslørsopp Cortinarius stjernegaardii, som er nærstående og har samme KOH-reaksjon, men sistnevnte er kraftigere knollet nederst, mangler purpurbrun tone på velumrester på knollen, og er mer grønngul til olivenbrun (ikke rødbrun) på hatten.