Falsk stripeslørsopp
Cortinarius intempestivus
Falsk stripeslørsopp tilhører stripeslørsopp-gruppen, og for helt sikker identifikasjon av artene i dette artskomplekset kreves DNA-analyse.
Falsk stripeslørsopp tilhører stripeslørsopp-komplekset (Cortinarius puellaris-komplekset), som nå omfatter fire arter i Norge. To av disse artene er kun kjent fra et fåtalls forekomster, mens de to andre, falsk stripeslørsopp Cortinarius intempestivus (=C. cristatosporus) og stripeslørsopp Cortinarius puellaris, er vidt utbredte i kalklindeskogen. Ute i felt er de to sistnevnte knapt mulig å skille fra hverandre, men under mikroskopet ser man at stripeslørsopp har mindre sporer.
Kjennetegn
Stripeslørsopp-gruppen omfatter svært små arter, som kan minne om klokkehatter (Galerina sp.). Disse artene har vært mye oversett, og faller inn under den nokså uhøytidelige betegnelsen «SBM»; eller «Small Brown Mushrooms», som har vært brukt om grupper av små, brunsporete sopper som tradisjonelt har vært tilnærmet umulig å bestemme. Med nye DNA-metoder har vi imidlertid fått betydelig mer kontroll over artsavgrensningen av disse artene, og mange nye arter har nylig blitt beskrevet, eller er under beskrivelse.
Artene i stripeslørsopp-gruppen har varmt brun til mørkebrun, kantstripet hatt, og stilk som gjerne anløper noe vassgrå eller mørk gråbrun farge fra basis. De har også sterkt ornamenterte (vortete), nærmest piggete, sporer.
Følgende mål er blitt oppgitt for falsk stripeslørsopp: Hatt 0,5–2 cm bred, stilk 3–7 x 0,2–0,4 cm og sporer 9–10 x 5,5–6,5 µm.
Habitat og utbredelse
To arter i stripeslørsoppgruppen, kryptisk stripeslørsopp Cortinarius subpuellaris og mjøsslørsopp Cortinarius biriensis, som ble beskrevet i 2017, er svært sjeldne, mens stripeslørsopp og falsk stripeslørsopp er langt vanligere, med mer enn et tyvetalls kjente lokaliteter til sammen per 2021. Norske funn er fra kalklindeskog.
Forvekslingsarter
For helt sikker identifikasjon av artene i stripeslørsoppgruppen kreves DNA-analyse. En annen sak er at man bør plukke med omtrent hvert eneste eksemplar man finner av disse, omtrent som man må gjøre med klokkehatter (Galerina sp.). Ikke helt sjelden har man påvist begge de to vanligere stripeslørsopp-artene på samme lokalitet. Artene har små sporeforskjeller, men også her er det overlapp i karakterer som for eksempel størrelse og ornamentering.
Stripeslørsopp Cortinarius puellaris har gjennomgående mindre og litt bredere sporer enn falsk stripeslørsopp. Kryptisk stripeslørsopp Cortinarius subpuellaris har enda litt mindre og bredt ellipseformete sporer, mens mjøsslørsopp Cortinarius biriensis har sporestørrelse nærmere falsk stripeslørsopp, men sporene er litt svakere vortet. Fra henholdsvis Mellom-Europa og Mexico er ytterligere to arter i denne gruppa identifisert; foreløpig kun basert på DNA-analyse av mykorrhiza. Førstnevnte er nylig også påvist i Norge, slik at vi nå (2021) har 5 arter i komplekset. Arter som er såpass vanskelige å skille på morfologiske karakterer, men der det faktisk er funnet karakterer som til en viss grad skiller dem, kaller vi for semikryptiske arter (litteratur: Brandrud et al. 2015, Brandrud et al. 2017).
