Kamsjøstjerne
Astropecten irregularis
Brunrød på oversiden og hvitaktig under. Øvre marginalplater er markante og dekket med ”korn” eller korte pigger. Lange, flattrykte pigger i tre rader stikker ut fra nedre marginalplate, hvorav den midterste piggen er lengst.
Kjennetegn
Markante øvre marginalplater, og en kraftig rekke med pigger langs hele kanten.
De tre piggene langs kanten er flattrykte og noe ujevne i størrelse, men sitter fordelt langs hele kanten.
Arten har tre små furepigger.
Forholdsvis små piggklaser på oversiden med 6-20 ujevne pigger.
A. irregularis er brunrød på oversiden og hvitaktig under. I tillegg er særlig de øvre marginalplater markante. Fra de nedre marginalplater stikker det ut tre lange, flattrykte pigger hele veien rundt. I furen, ved sugeføttene, sitter det 3 furepigger og like ovenfor (i adambulakralen) sitter det 2-3 pigger til. Dette er en art hvor bl.a. antall pigger kan variere en del. Arten kan bli 10-12 cm i diameter.
Utbredelse
Arten finnes fra ca. 10-1000 m dyp (Clark & Downey 1992). Den er registrert stort sett langs hele norskekysten, bare ikke fra Finnmark og sør til Sørøya, ifølge Brattegard (2001).
Arten finnes i Nordøst-Atlanteren, sør til Marokko og Kapp Verde øyene (Clark & Downey 1992). Den er også registrert i Middelhavet (www.marinespecies.org).
Levesett
Denne arten ser man ofte under dykking, og da gjerne bare halve individet, fordi den liker å grave seg ned i sand- og mudderbunn. Den er glad i muslinger.
A. irregularis opptrer ofte alene, men av og til samles de – enten fordi det er mye mat tilgjengelig, eller for å gyte. Det er ting som tyder på at arten migrerer mot dypere vann når vinteren nærmer seg, for å unngå de hardeste stormene (Freeman et al. 2001).
Hos A. irregularis lever ofte en børstemark (Acholoe squamosa) i furen ved sugeføttene, og børstemarken kan av og til stikke hodet inn i mageregionen på sjøstjernen for å spise matrester (Meadows & Campbell 1972; Freeman m.fl. 1998). Forholdet til børstemarken blir beskrevet som ”kommensalisme”, dvs. hvor børstemarken har en fordel av å være der, mens det for A. irregularis verken er fordeler eller ulemper ved å ha den der. Det er da også kun ett individ per sjøstjerne.
I en studie fra Færøyene ble A. irregularis funnet hyppigst rundt ca. 200 m dyp, og i temperaturer over 7°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).
Forvekslingsarter
Astropecten irregularis kan ligne litt på artene i slekten Luidia, men hos Luidia er den øvre marginalplaten ikke markant.
