1. Arter på nett
  2. Nettvinger, mudderfluer og kamelhalsfluer i Norge og Norden
  3. Nettvinger
    i Norge og Norden
  4. Voksvinger Coniopterygidae Burmeister, 1839
  5. Coniopteryx

Møllvoksvinge Coniopteryx tineiformis Curtis, 1834

Forrige Opp Neste
Møllvoksvinge.
Creative Commons Attribution | Teemu Rintala | Timo Lehto

Coniopteryx tineiformis er én av Nordens mest utbredte og vanlige voksvinger.

Kjennetegn

Hode og antenner er gråbrune, og antennene har 24–30 ledd. Forkroppen er lysebrun med et par mørke flekker ved skuldrene, mens bakkroppen kan være hvit eller oransjegul. Vingene er gjennomsiktige med lysebrune ribber, hvis vokslaget fjernes. I bakvingen er media uten gaffelgrening. Hele dyret er som levende dekket av en hvit voks, og fremstår derfor som ensfarget hvit. Forvingelengde 2,0–3,5 mm.

Forvekslingsarter

C. tineiformis er vanskelig å skille fra de øvrige Coniopteryx-artene, for detaljer, se under C. borealis.

Nordvoksvinge.
Nordvoksvinge Coniopteryx borealis Tjeder, 1930

Levevis

Levestedene er skogkanter, skoglysninger, hager og hekker, hvor både larver og voksne kan treffes på mange ulike løvtrær, bl.a. eik, bøk, bjørk, vier/pil/selje og svartor, og også på frukttrær i hager. I sjeldne tilfeller kan de voksne også finnes på bartrær. Den er ikke funnet høyere enn ca. 4–500 mo.h. i Norge. Både larver og voksne er rovdyr som lever av bladlus og andre små insekter. Arten kan bankes ned fra trær, og den kommer også til lys.

Møllvoksvinge.
Creative Commons Attribution | Kjell Magne Olsen

Livssyklus

Hunnen legger eggene på undersiden av blader, ofte tett ved bladnervene. Eggene klekkes etter et par uker, og deretter følger tre larvestadier. Den utvokste larven overvintrer i en silkekokong som den selv har spunnet, og den forpupper seg der i løpet av våren. Puppetiden varer noen få uker, og de voksne kan finnes i en lang periode, fra sent i april til begynnelsen av oktober. Det er sannsynligvis to generasjoner i de sørlige delene av Norden.

Utbredelse

Møllvoksvinge.
Creative Commons Attribution | NTNU Vitenskapsmuseet | Biofokus

C. tineiformis er en av våre mest utbredte voksvinger. Den ble først funnet i Norge i Verdal og Levanger i Nord-Trøndelag, av Zetterstedt på begynnelsen av 1800-tallet. Den er nå funnet i nesten alle fylker, og er også vidt utbredt i de andre nordiske landene, utenom Island. Utenfor Norden er arten registrert fra store deler av Europa og Lilleasia, og den finnes dessuten i Nord-Amerika og Kanada.