Tostripegulløye
Chrysopa dorsalis
Chrysopa dorsalis er en nokså sjelden gulløye, men funnet spredt over store deler av Sør- og Øst-Norge.
Kjennetegn
Hodet er gulgrønt med en mørk markering bak antennene som minner om en "U" med den buete enden forover. Ikke helt sjelden er det noe formørking også i bakkant, slik at markeringen omslutter et ovalt/elliptisk eller rektangulært område. Forkroppen er grønn med brede, svarte sidebånd, mens bakkroppen er svart med grønne sidebånd. Antennene med lyst innerste ledd (scapus), noe formørket andre ledd (pedicellus) og videre utover er de lysebrune, litt mørkere ytterst. Vingene er gressgrønne og ganske smale og tilspissete. Subcosta og alle, eller de fleste tverribbene er svarte, mens de øvrige lengderibbene er grønne. Også intramediancellen kan være omsluttet av helt svarte ribber. Beina er gulgrønne og klørne er uten utvidelse ved basis. Forvingelengde 11–15 mm.
Forvekslingsarter
C. dorsalis er ganske lett å identifisere. Den kan i noen grad forveksles med Chrysopa perla, men C. dorsalis fremstår oftest som gressgrønn, mens C. perla er blågrønn. Ellers adskilles disse to vanligvis ved hjelp av tegningen bak antennene – hos C. dorsalis en omvent "U" (eller oval/rektangel), hos C. perla en svart ring – og ved at subcosta er svart hos C. dorsalis og grønn hos C. perla. Til sist er klørne hos C. dorsalis uten utvidelse ved basis, mens de har utvidelse hos C. perla.
Levevis
Arten er knyttet til furu, hvor larvene utvikler seg. Særlig furu som står i tørre og sandede områder ser ut til å foretrekkes. Både larver og voksne er rovdyr som spiser små insekter og andre småkryp. C. dorsalis er – i motsetning til sin nære slektning C. perla – aktiv om natten, og kommer da gjerne til lys. Den kan imidlertid lett bankes ned fra vegetasjonen også på dagtid. Flere av de norske funnene kommer fra malaisefeller.
Livssyklus
Eggene legges enkeltvis på kvister og ved barnåler, hvor de henger i en ca. 3–4 mm lang, tynn tråd. De klekkes i løpet av 8–10 dager, og gjennomgår deretter tre larvestadier. De dekker seg ikke til med rusk og rask. Den utvokste larven (som inntar et prepuppestadium) overvintrer i en kokong, hvori den forpupper seg påfølgende sommer. Tiden som puppe varer et par uker, og de voksne dyrene er på vingene fra slutten av juni til midten av august på våre breddegrader. Det er én generasjon i året hos oss, men kan være to generasjoner andre steder. Arten opptrer gjennomgående fåtallig på de stedene den finnes.
Utbredelse
I Norge er den bl.a. tatt i de svært varme delene nord i Gudbrandsdalen, som ved Stordalsberget og ved Faksfall, men også helt kystnært, som på Jomfruland i Kragerø. Arten ble første gang funnet i Norge av Tambs-Lyche 5. mai 1921 i Hokksund i Buskerud. Det første danske funn er fra 1931, da Findal fant arten på Bornholm, og den er nå kjent fra de fleste danske landskap. Den er også kjent fra de sørlige delene av Finland og Sverige, dessuten fra et funn helt nord i Sverige. Utenfor Norden er den kjent fra store deler av Europa og Lilleasia. I Storbritannia er det noen indikasjoner på at arten immigrerer fra kontinentet, og muligens kan noen norske dyr også ha innvandret fra sørligere breddegrader.