1. Arter på nett
  2. Små krepsdyr i ferskvann
  3. Vannlopper Cladocera
  4. Chydoridae
  5. Disparalona

Langsnutekreps Disparalona rostrata Koch

Forrige Opp Neste

Kroppsfasongen til langsnutekreps er avlang og den framskutte delen av hodepartiet er langt og kurvet. Den er sjelden i surt og ionefattig vann, og flest funn er gjort i området rundt Oslofjorden.

Nøkkelkarakterer

Langsnutekreps.
| G.O. Sars

Opprinnelig tilhørte langsnutekreps Disparalona rostrata slekten Alonella. Det tredje benparet er imidlertid forskjellig fra alle andre chydorider og i dag tilhører arten en egen slekt. Dessuten er kroppsfasongen til langsnutekreps mer avlang og den framskutte delen av hodepartiet er lengre og mer kurvet enn hva som er tilfelle hos Alonella sp. Baktil har ryggskjoldet striper som hos kuledvergkreps Alonella nana. Framdelen består av polygoner uten striper slik som hos stripedvergkreps A. excisa. Det bakre hjørnet på undersiden av ryggskjoldet er avrundet. Langsnutekreps er mørk grå med innslag av grønt.

Hunn: Lengde 0,4–0,7 mm

Hann: Lengde 0,3–0,5 mm

Økologi og utbredelse

Langsnutekreps er funnet i 2,7 % av lokalitetene. Selv om den er registrert i Nord-Norge er den vanligst i området rundt Oslofjorden. Med unntak av to funn er alle gjort <300 moh. Den er mest vanlig i innsjøer og er assosiert med steinbunn. Den er sjelden i surt og ionefattig vann, og med to unntak er den alltid funnet ved pH>5,5 og ledningsevne >2 mS/m.

Forvekslingsarter

Alonella exigua og A. excisa

Snegledvergkreps.
Snegledvergkreps Alonella exigua Fischer
Stripedvergkreps.
Stripedvergkreps Alonella excisa Fischer