Praktdraugmose
Anastrophyllum donnianum
Fuktige skudd med karakteristisk nikkende "hoder".
Dette er vår største draugmose, den er stor og mørkebrun med renneforma blad. Den norske utbredelsen er begrenset til oseanisk kysthei fra Rogaland til Møre og Romsdal.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Celler med store knuteforma trigoner.
Olivengrønne til brune skudd, 5–15 cm lange. Bladene er regelmessig vendt fremover, avlangt renneforma, dobbelt så lange som brede, og grunt toflika (til 1/8 del av lengden). Cellene er 14–16 × 18–25 µm, med store knuteforma trigoner, skilt med en kort vanlig cellevegg, og med glatt kutikula. 2–8 oljelegemer per celle. Arten er ikke kjent med grokorn. Særbu, periant avlangt sylindrisk, med lengdefolder i øvre del og sammensnørt, frynset munning. Sporofytter er ikke kjent hos oss.
Økologi
Praktdraugmose vokser typisk i boreal til lavalpin kysthei på råhumusjord over blokker og i kanten av sig, ofte sammen med karplanter som bjørneskjegg og rome, i skoggrenseområder mot snaufjellet. Den forekommer også ved fosser på lavere høydenivåer.
Renneforma blad, med grunn innskjæring i spissen.
Utbredelse
Praktdraugmose forekommer spredt fra Rogaland til Møre og Romsdal, de største forekomstene finner vi i Hordaland og Sogn og Fjordane. Ellers i Europa er den kjent fra Færøyene, de Britiske øyer og Tatrafjellene.
Oppstående skudd i fuktig hei med røsslyng.
