Pelsblæremose
Frullania bolanderi
De krokformede grokornskuddene med reduserte blad er karakteristisk for arten.
Pelsblæremose er for det meste knyttet til glatt bark av løvtrær i fuktige kløfter og ravinedaler. Den er lett å kjenne igjen på tallrike krokformete utvekster som vokser rett ut fra rosetten. Disse utvekstene er lettest å se om man iakttar rosetten fra siden.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Del av skudd med normale blader nederst (men noe bleket i spissene) og øvre del med små blader som fungerer som vegetative spredningsenheter.
Pelsblæremose kjennetegnes av utstående, krokformete skudd med reduserte blad som danner en pelsliknende overflate på rosetten. Disse utvekstene er alltid til stede og skiller arten fra alle nærstående arter. Arten er også mer rent brun enn andre blæremoser og danner også ganske små, men tette, mørke rosetter. Arten spres kun vegetativt, og man antar at arten har problemer med langdistansespredning siden spredningsenhetene er relativt store og tunge. Arten mangler ocelli og har mindre fremtredende bukblader enn mange andre arter i slekta. Bukbladene er tofliket og om lag like lange som brede.
Økologi
Arten vokser på glatt bark i fuktige miljøer i bekkekløfter, ravinedaler, sumpskoger og andre steder med stabil luftfuktighet. Vanlige vertstrær er ask, alm, spisslønn, gråor og hegg. Arten kan imidlertid forekomme på de fleste treslag dersom forholdene er gode. I indre dalstrøk på Østlandet vokser arten av og til i tørre rasmarkmiljøer.
Utbredelse
Arten er kjent fra sentrale Østlandsområdet samt Sør-Trøndelag med tydelige kjerneområder i midtre deler av Telemark og i indre Oslofjord. Det er en utpreget lavlandsart som er antatt å være en relikt fra en tidligere større utbredelse. I Europa er arten nå bare kjent fra Norge, Sverige og Russland.
