Soppmygg i nordøstlige skogområder av Norge
45-14
Soppmygg er en av de store gruppene av tovinger hvor artsdiversiteten i Norden synes å øke mot nord, med aller størst diversitet i taigabeltet. De har en forkjærlighet for eldre skog, men finnes i alle terrestriske habitater fra våtmarker til høyfjellet.
- Innhold
- Innsamlingsmetoder
Soppmygg har en viktig funksjon i nedbrytninger i naturen og i pollinering av små blomster. Antakelig er de også en viktig fødekilde for mange insektetende fugler. Artskunnskapen om soppmygg i Norden har økt betydelig det siste tiåret, og det oppdages stadig nye arter for Norge og for vitenskapen. Prosjektet er en oppfølging av tidligere kartlegging i Artsprosjektet (prosjektene Insekter i fuktige habitater i Finnmark, fase I-II). I dette prosjektet vil også Troms inkluderes og andre tørrere habitater vil vektlegges. Det vil også bli brukt flere kompletterende fangstmetoder for å fange opp nye elementer av soppmyggfaunaen.
Fra 2015 til 2017 ble det samlet inn store mengder soppmygg i dalstrøk i Troms og Finnmark, og 602 arter ble funnet. Av disse var én slekt og 70 arter nye for vitenskapen, i tillegg til 87 arter som ikke tidligere har blitt registrert i Norge. 366 av artene var også nye for Nord-Norge. Av alle artene som ble funnet står 62 av dem på den norske rødlista, tre med status som sterkt truet (EN).
Etter prosjektet er ferdig regner man med å ha funnet omtrent 80% av de norske artene i soppmygg-gruppen. 547 norske arter har blitt DNA-strekkodet og lagret i strekkode-biblioteket BOLD, og kan dermed brukes som referanser i senere studier. Disse resultatene gir et grunnlag for å bruke soppmygg til å studere endringer i Nord-Norges natur og klima.
Ravineområde sentralt i Dividalen Landskapsvernområde hvor Øvre Divifoss renner. I bakgrunnen ses Skakteråsen og Storfjellet som er adskilt av Skakterdalen hvor det ble samlet insekter i 2015. I midten av bildet ses en typisk lappfuru.
En av de selvkonstruerte vindusfellene plassert ute på Skaterelvmoen i Øvre Dividal Landskapsvernområde. Denne felletypen plasseres langs en naturlig forhøyning i landskapet slik at soppmygg som ofte flyr langs med ledelinjer i terrenget blir fanget opp. Det store taket sørger for at samlekarene med en blanding av propylenglykol og etanol ikke får innblanding av regnvann.
Gammel furuskog i nordvestre del av Skakterdalen, med flerhundreårige furutrær, mye dødved og innslag av rikmyr-furuskog. I bildet ses en av de egenkonstruerte vindusfellene med Jevenduk som takoverbygning.
En av SLAM-fellene i Dividalen plassert ved siden av en stor og gammel furustamme i nedbryting.
Bregnedominert løvskog i Sørdalen, Rohkunborri NP.
Bregnedominert løvskog i Sørdalen, Rohkunborri NP.
Sørdalen, Rohkunborri Nasjonalpark. Høstfarget bregnedominert løvskog mot de stupbratte fjellsidene i den trange dalen.
Bjørkdominert øvre parti av Kjeelvdalen, en østvendt sidedal til Sørdalen hvor det er samlet insekter i en gradient fra nede i elvedeltaet på på 250 m.o.h. opp til bjørkeskog liggende på ca 400 m.o.h.
Samlefatene nede på bakkenivå samler i løpet av noen uker alt fra en tynn suppe til en tykk grøt av insekter. Her vises den enorme foskjellen i fangsten på nedsiden (tykk grøt) og oppsiden (tynn suppe) av samme Malaisefelle i Sørdalen. Dette viser at her, i september måned, forflyttet insektene seg mest oppover langs den lille sidedalen til Kjeleelva.
En av to ubeskrevne arter i slekten Allodiopsis som ble funnet i Øvre Dividal Landskapsvernområde. De samme to ubeskrevne artene er også funnet i borelae løvskoger i Nord-Sverige og vil bli beskrevet i en revisjon av slekten som etter årets inventeringer inneholder hele 6 norske av bare 10 arter kjent på verdensbasis. Fem av de norske artene er hittil strekkodet. Dette er store og flotte soppmygg på opp mot en cm i lengde, se skala i bildet.
Denne arten i slekten Exechiopsis, som er funnet både i Dividalen og i Sørdalen i indre Troms, er med stor sannsynlighet ny for vitenskapen og er aldri tidligere funnet noe annet sted i Norden. Strekkodete individer skiller seg godt fra alle andre arter i slekten. Slekten Exechiopsis er (inklusive denne) representert med 39 arter i Norge, hvorav 4 regnes som trolig nye for vitenskapen. Hele 32 arter av Exechiopsis er hittil registrert i Nord-Norge gjennom prosjektet, de fleste for første gang.
En av de trolig ubsekrevne artene av Synplasta som hittil bare er funnet i bregnedominert løvskog i Sørdalen, Rohkunborri NP.
Phthinia zaitzevi er en av de riktig sjeldne artene som er ny for Norge da den dukket opp i Dividalen. Arten ble beskrevet fra ett eksemplar fanget i Abisko i 1975. Senere er den bare funnet i Karelia en gang, samt noen få gamle eksemplarer til fra Abisko og Messaure i Nord-Sverige (upublisert funn av J.Kjærandsen). Elegant art med veldig slank kropp og lange ben.
Denne hannen av Impleta consorta er en godbit av de sjeldne. Slekten og eneste arten i Europa ble beskrevet fra Messaure i Nord-Sverige og er siden bare funnet noen ytterst få ganger i Sverige, Finland og Polen. En slekt fra Nordamerika, også bare med en kjent art, ble synonymisert med Impleta slik at det nå finnes to arter i verden. Arten som ble strekkodet for første gang i prosjektet fikk treff på to ubestemte individer fra Canada som nærmeste slektning. Et av de viser med tydelighet en Impleta hunn på bildet i BOLD. Dermed er slekten og begge artene nå strekkodet og assosiert vha vårt funn fra Dividalen.
I raskt tempo bygges det opp en ny referanse- og voucher-samling av nordnorske soppmygg ved Tromsø Museum, Universitetsmuseet - UiT. Hver art får sin lille enhetsboks. De med rosa etikett er voucher-individer for eksemplarer til DNA-strekkoding. Denne insektkassen inneholder arter i Exechiini-slektene Rymosia, Stigmatomeria, Synplasta og Tarnania - og her er flere nye arter for Norge og vitenskapen.
Flere arter i slekten Rymosia synes å ha en sterk tilknytning til myrlandskap, og det ble derfor aktivt lett etter de på myr i 2016. Denne hannen av Rymosia trorneae er en av de nye spennende artene som ble funnet i Breivikeidet etter aktiv leting i myrlandskap. Arten ble beskrevet fra noen få myrområder i Engeland i 1994, og er hva vites aldri tidligere funnet andre steder i Europa.
Bildet viser en hann av arten Gnoriste longirostris som ble funnet på Kvaløya utenfor Tromsø høsten 2014. Hele tre av fire norske arter i soppmyggslekten Gnoriste er funnet og DNA-strekkodet i prosjektet. To av de representerer første funn i Nord-Norge. Slekten Gnoriste karakteriseres bl.a. ved at munndelene er utstrakt til et lang sugerør (proboscis) hvor lengden er artsspesifikk. Hver art er antakelig tilpasset pollinering av hver sin blomsterart, men man vet foreløpig så godt som ingenting om biologien til disse store og flotte soppmyggene. I Japan har dr. Yudai Okuyama forsket på det tette samspillet mellom en Gnoriste-art som har larver som lever i mose og de voksne myggene som pollinerer flere arter i blomsterslekten Mitella.
Innsamlingsmetoder
SLAM-feller, malaisefeller (noen med takoverbygning og samleskåler), vindusfeller, gulfargete plastskåler med sentralkryss og takoverbygning, håving.