Sjøorre Melanitta fusca (Linnaeus, 1758)

Sjøorren er nest etter ærfuglen den største dykkanda i Norge. Hannen er kullsvart, delvis med grønn eller fiolett glans hvis man ser den på nært hold, og med en liten hvit flekk under øyet. Nebbet er overveiende rødgult og oppsvulmet ved basis («knøl»). Beina er røde. Hunnen har en mørkebrun fjærdrakt med én lys flekk fra nebbrota til øyet og en annen fra bakkant av øyet til nakken. Begge kjønn skilles fra svartand på det hvite vingespeilet, som er meget synlig i flukt. I sommerdrakt er hannen mer lik hunnen, men den skifter tilbake til praktdrakten kort tid etter myteperioden. Ungfuglene har en fjærdrakt lik hunnens inntil de blir kjønnsmodne 2 år gamle.

Reiret plasseres i nærheten av et vann, i kratt av vier, einer eller lyng. Reiret er lite forseggjort, og eggene legges så godt som direkte på bakken mellom blad etc. som eggene kan dekkes med. Hunnen legger 7–10 egg som ruges i 27–28 dager. Ungene forlater reiret straks etter at de er klekket og forflytter seg sammen hunnen til nærmeste vann der de passes av henne til de er flygedyktige etter 50–55 dager. De finner i denne perioden mat på egen hånd ved å dykke på grunt vann, ned til ca. en halv meter.

Kort tid etter at rugingen har begynt, slår hannene seg sammen og forlater området. De trekker da gjerne til egnede myteområder langs kysten, som regel med sandbunn.

Vinterstid spiser sjøorren hovedsakelig bløtdyr som muslinger og snegler, krepsdyr, pigghuder og mangebørsteormer. Det er lite kjent hva den spiser på hekkeplassene, men trolig mest insektlarver og krepsdyr i tillegg til noen planter.

Arten hekker fra Fennoskandia og østover til Nord Amerika. Den har en utbredelse som ligner svartandas, men den hekker lenger mot sør både i Eurasia og i Nord-Amerika.

I Norge finnes den i høyereliggende vann i Sør-Norge og nordover til Finnmark.

Hunnene og årsungene forlater hekkeområdene i innlandet og trekker til kysten fra september–oktober. De største vinterforekomstene i Norge synes å være på kyststrekningen fra Lista til Jæren samt Trøndelag.

Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være 400–650 par.