Makrellterna har en svart flekk ytterst på nebbet, og ofte en litt kortere stjert enn rødnebbterne.

Ternene, med sin grasiøse flukt, er karakterarter i kystlandskapet sommers tid. Makrellterna har en noe sørligere utbredelse enn rødnebbterna. De plukker småfisk ved stupdykking.

Kjennetegn

Makrellterna er ca. 39 cm lang og veier ca. 140 gram. Den har gråhvit fjærdrakt med hvit strupe og kinn. Stjerten er dypt kløftet med lange ytre stjertfjær som ikke når like langt som vingespissene på sittende fugler. Den har svart hette, rødt nebb med svart spiss og røde bein.

I flukt ser man ofte de litt mørkere vingetegningene hos makrellterne enn hos rødnebbterne.

Biologi

Makrellterna er kolonihekker, som hekker på sandstrender, på holmer og skjær eller på tuer i myrlandskap. Alder ved første gangs hekking er 4 (2–5) år. Den legger 2–3 egg, og eggleggingen skjer i juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 22 dager. Ungen forlater reiret når de er 2–3 dager gamle, men holder seg i kolonien inntil de er flyvedyktige etter 21–24 dager.

Makrellterna lever av småfisk, planktoniske krepsdyr og insekter.

Makrellterna starter mytinga (fjærfellinga), inkludert noen av vingefjærene, på hekkeplassen. Den avbryter mytinga under høsttrekket og fullfører den i overvintringsområdet i januar–mars. Den myter til sommerdrakt i februar–mars før den trekker nordover. Mytemønsteret gjør at det blir en kontrast mellom de midtre og de ytre igjenvingefjærene. Dette er en godt skillekarakter mot rødnebbterna som mangler denne kontrasten.

To makrellterner som kurtiserer hverandre. Under kurtisen kommer gjerne hannfuglen med mat til hunnfuglen.

Utbredelse

Makrellterna har en sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den langs hele kysten fra Østfold til Øst-Finnmark, samt mange steder i innlandet, ofte høyt til fjells. Den er nå nesten forsvunnet som hekkefugl langs kysten fra Halden til Stavanger.

Bestandsstatus

Hekkebestanden ble i 2006 vurdert å være 11 000 par (Barrett et al. 2006). Bestandsnedgangen i Norge er antatt å være i intervallet 50–80 prosent i perioden 1986–2014.

Forvekslingsarter

Referanser

Barrett RT, Lorentsen S-H og Anker-Nilssen T (2006). The status of breeding seabirds in mainland Norway. Atlantic Seabirds 8: 97-126.