Hettemåke Chroicocephalus ridibundus (Linnaeus, 1766)

Hettemåken er ca. 40 cm lang og veier ca. 300 gram. Voksne fugler har lysegrå overside med svarte vingespisser og mørkebrun hette. De har røde bein og rødt nebb. I vinterdrakt mangler de den brune hetta, men har en liten mørk flekk ved øret, samt en mørk nebbspiss. Ungfuglene i 1. vinter- og sommerdrakt ligner de voksne, men har brune tegninger på vingene og et mørkt bånd ytterst på stjerten. Kjønnene er like, men hannene er ofte litt større enn hunnene.

Hettemåken hekker spredt eller i kolonier på bakken, oftest i vannkanten. Den hekker både ved ferskvann, brakkvann og saltvann. Alder ved første gangs hekking er 2 (1–3) år. Den legger oftest 3 egg (1–4) i mai. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 23 dager. Ungene er flygedyktige etter ca. 30 dager.

Hettemåken lever om sommeren mest av insekter og meitemark, men tar også en del avfall. Om vinteren tar den trolig marine børsteormer og krepsdyr som den finner i fjæresonen.

Hettemåken har en fullstendig myting (fjærskifte) i juni–november, og myter til sommerdrakt i januar–april.

Hettemåken hekker i Europa og østover til Stillehavet. Den hekker spredt i hele Norge, men er vanligst på Jæren, rundt Oslofjorden og nordover på Østlandet, samt i Trøndelag. Arten er mer sparsomt utbredt i Nord-Norge. De fleste hettemåker trekker sørover til kystene av Vest-Europa og De britiske øyer, samt til elvesystemene i Europa. Arten kan også overvintre i Sør-Norge (spredte funn i Nord-Norge).

Den totale hekkebestanden i Norge ble i 2012 estimert til 7000–8000 par (Breistøl & Helberg 2012).