– Grensene mellom trinnene er trukket på grunnlag av dokumentert variasjon i artssammensetning (bl.a. Brattegard & Holthe 2001, Moy et al. 2003), relatert til endringer i vanntemperatur som skyldes innflytelse fra ulike vannmassetyper. En generell reduksjon i middeltemperaturen finner sted fra sør mot nord, dvs. med økende trinn langs den regionale komplekse miljøvariabelen kystvannssoner (6KS),

– Grensa mellom Nordsjøen og Norskehavet ved Stad (Selje, Sogn og Fjordane) gjenspeiler en sterk økning i innflytelsen fra atlantisk vann (størst ved Storegga utenfor Mørekysten og utenfor Lofoten og Vesterålen). Denne gir seg blant annet tydelige utslag i makroalgefloraen (en del arter som er særlig sterkt knyttet til atlantisk vann forekommer på Møre-kysten men mangler lenger sør).

– Grensa mellom Norskehavet og det sørlige Barentshavet ved Fugløya (Loppa, Finnmark) er ei grense mellom «vestnorske samfunn» og «Finnmarks-samfunn» (Moy et al.                 

Havstrømmer og dybdeforhold i marine farvann utenfor Norge samt fordeling av noen marine vannmassetyper. Variasjon i kystvannets egenskaper mot nord, blant annet som følge av påvirkning fra og innblanding av vann fra ulike vannmasser, er grunnlaget for å skille mellom fem trinn langs RKM kystvannssone (6KS).Kilde: MAREANO/Havforskningsinstituttet, www.mareano.no.

2003), som først og fremst skyldes at Atlanterhavsstrømmen divergerer fra det norske fastlandet mot nord-nordvest. De ulike artsgruppene har imidlertid ikke sammenfallende grenser i Nord-Norge, slik at grensa mellom trinn 2 og trinn 3 er trukket i en brei overgangssone. Moy et al. (2003) antyder at det største spranget i artssammensetning for planktonalger finner sted ved Lofoten-Vesterålen, for makroalger ved Vesterålen og for evertebrater i Vest-Finnmark.

– Vestkysten av Spitsbergen skiller seg klart fra det øvrige norske arktiske området (lenger øst) ved å ha varmere vann betinget av den sterke innflytelsen fra Atlanterhavsstrømmen.

– I Vannveilederen (Moy et al. 2003, Anonym 2013), til dels støttet av en numerisk analyse av fysiografiske egenskaper [salinitet, overflatetemperatur, tidevannsamplitude, bølgeeksponering uttrykt som månedlig gjennomsnittsbølgehøyde og innstråling uttrykt som PAR (photosynthetically active radiation)] utført av Ramos et al. (2012), deles hvert av trinnene1 og 2 videre opp; Nordsjøen i en sørlig del og en nordlig del med grense ved Marstein fyr (Austevoll, Hordaland) ved grensa for 1 m astronomisk middel tidevannsforskjell (se NiN[1]AR3); Norskehavet også i en sørlig og en nordlig del med grense ved Polarsirkelen (Træna, Nordland) og grensa for midnattssol. Ingen av disse «grensene» synes imidlertid å korrespondere med tydelige endringer i artssammensetningen.