Levevis
- Opphav
-
http://viltkamera.nina.no/
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 4.0
Jerven er en typisk åtseleter. Den har en fremragende luktesans og kan lukte seg fram til kadaver på lange avstander.
Filliste
-
- Opphav
-
http://viltkamera.nina.no/
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 4.0
Jerv er ansett for å være nokså usosial, og holder seg stort sett for seg selv utenom paringstida. Da holder hunner og hanner sammen i noen dager. Arten trenger store leveområder, og kan tilbakelegge store avstander på kort tid. En hannjerv kan godt gå 30 til 80 kilometer i løpet av en natt. Dyrene framstår som svært målbevisste på slike turer – de følger ofte gamle «jervstier» og dukker opp på de samme stedene år etter år. Aktivitetsområdet for en hunn i hiperioden kan variere fra 40 til 100 km², men utover sommeren kan dette utvides til over 1400 km². Tisper uten unger kan streife over områder på flere tusen km². Hanner har normalt betydelig større territorier enn hunnene, og vanligvis er det to eller tre hunnterritorier innenfor området til en hann. Den viktigste faktoren som bestemmer størrelsen på aktivitetsområdet synes å være tilgangen på mat.
I fjellområder med rein er det oftest mye mat å finne for jerven. Blant annet omkommer rein, både enkeltindivider og flokker, hvert år i snøskred. Jerv er en typisk åtseleter, og spiser alt fra forulykket rein til slakteavfall og rester fra andre rovdyr. Arten har en fremragende luktesans og kan lukte seg fram til kadaver på lange avstander. Kostholdet er imidlertid variert og jerv spiser både smågnagere, hare, rev, fugl, sau og rein. Det er også noen få kjente tilfeller der jerv har tatt elg. Større byttedyr jakter den gjerne på etter store snøfall. Jerven har store poter som fordeler kroppsvekta jevnt på snøen, slik at den ikke tråkker gjennom slik hjortedyr gjør. Når den springer inn en rein i dyp snø, hopper den raskt opp på ryggen til dyret og dreper det med et kraftig bitt som knuser nakkevirvelen.
Jerv er en overskuddsdreper, det vil si at den dreper mer enn den spiser i gode perioder og gjemmer overskuddet til magrere tider. Dette er en avgjørende egenskap for dyr som skal overleve i høyfjellet, hvor det gjerne går lange perioder uten mulighet til å skaffe mat. Overskuddsmaten gjemmes gjerne i myrer, bekker, snøfonner eller steinur. Selv om jerven ikke er så stor kan den frakte hele byttedyr flere kilometer. Matlagrene er ofte i nærheten av hiet, og en hunn med unger kan bruke et slikt matlager i opptil et halvt år.
Jerv kommuniserer først og fremst gjennom lukt. Ved endetarmen og kjønnsorganene har den spesielle kjertler som skiller ut et sekret med luktstoff. Både urin og ekskrementer inneholder dette luktstoffet som brukes til å markere territoriet. Markeringene skjer vanligvis på forhøyninger i terrenget, slik at luktmolekylene fraktes over lange avstander med vinden. Jerv kan også lage frese- og knurrelyder, som ofte sammenliknes med grizzlybjørnens lyder. Den lager særlig slike lyder dersom den vil skremme andre rovdyr som kommer i nærheten av maten.