Variabelen er en indeks for terrenguro [0,1] som angir hvor jevnt (0) eller ujevnt (1) terrenget er, omkring et gitt punkt det måles fra.

Indeksen (1– |r|) beregnes for et punkt X i terrenget, og kan evt. aggregeres til en middelverdi for et polygon. Terrenguro beregnes normalt ved hjelp av et GIS-program, basert på en digital høydemodell med hensiktsmessig oppløsning og følgende fremgangsmåte:
Finn bakkeplanet gjennom X; det vil si det planet som best mulig følger terrengoverflata omkring punktet X. Tenk deg at punktet X ligger i sentrum av et kvadrat i bakkeplanet. På forhånd må det være bestemt hvor lang sidekanten i dette kvadratet skal være. Sidekantlengden bestemmer hvilken romlig skala terrenguroen blir målt på. Kall lengden av sidekanten 2Y. ‘Målenabolaget' består av et nettverk av 3x3 punkter; vårt punkt X, de fire hjørnene i kvadratet og de fire midtpunktene på hver av kvadratets sidekanter (X1 ... X8). Nettverket har da avstanden Y mellom nabopunkter både horisontalt og vertikalt. Trekk linjer loddrett på bakkeplanet gjennom alle punktene X1 ... X8. For hvert punkt Xi, tegn en trekant med hjørner X, Xi og Zi, der Zi er punktet der den loddrette linja møter terrengoverflata. Noen punkter vil vanligvis ligge under, andre over bakkeplanet. Mål lengdene fra Xi til Zi (XiZi) og fra X til Zi (XZi), for alle punktene Xi. 
Lengden av de 8 enhetsvektorene loddrett på bakkeplanet (ri) får du ved å dele lengden av XiZi på lengden XZi. Fordi disse henholdsvis er en katet og hypotenusen i en rettvinklet trekant, vil alltid r < 1; den uttrykker lengden av XiZi med XZi som målestokk. Dersom punktet i ligger i en dyp forsenkning, blir XiZi stor i forhold til XZi, og lengden ri nærmer seg 1. Er terrenget flatt, blir XiZi nær null, og ri nær null. 
Indeksen ‘vector ruggedness index’ (VRI) får vi ved å ta gjennomsnittet av de åtte ri-verdiene. VRI vil også ha en verdi mellom 0 og 1. VRI lik null betyr jevnt (flatt) terreng, mens høyere VRI betyr mer ujevnt («humpete») terreng.