Reproduksjon

Rødrev.
Creative Commons Attribution | http://viltkamera.nina.no/
Opphav
http://viltkamera.nina.no/
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Lisens
CC BY 4.0 Creative Commons Attribution

Rødreven er et sosialt dyr som gjerne lever i større familiegrupper, med valper fra tidligere kull. 

Filliste

Rødreven får ungene sine i et hi under bakken. Den foretrekker å grave hi i jord- eller sandskråninger, og lager gjerne flere inn- og utganger, men sjelden mer enn fem-seks. Men den kan også etablere hi i steinurer eller under store steinblokker. Det plasseres alltid i nærheten av en vannkilde. I høyfjellet tar rødrev gjerne i bruk hi som fjellrev har gravd ut.

Rødrevhi i skogen kan være forholdsvis like grevlingens hi, men det er flere forskjeller du kan se etter. Et grevlinghi vil ofte ha en markant sti, nærmest en «grøft», som fører ut fra hiåpningen. Grevlinger graver dessuten ut store jordmasser som etter hvert danner en jordtipp utenfor hiåpningen. Mens det aldri er store jordhauger utenfor et rødrevhi. Rødreven tar ofte med seg byttedyr til hiet, noe grevlingen ikke gjør. Et revehi i bruk er lett å kjenne igjen på grunn av lukta. Både markering og råtnende matrester bidrar til en stram lukt rundt hiet. Det er imidlertid ikke uvanlig at grevling og rødrev benytter hiene til hverandre, og til og med deler store hikompleks samtidig. 

I områder med rikelig tilgang på mat blir rødrev kjønnsmoden i løpet av det første leveåret. Deretter har tispene løpetid én gang i året. Paringen skjer i januar-mars. I paringstida følger hannreven tispa til hun er paringsklar. Hese paringsskrik, bjeffing og uling er en svært hørbar del av paringsritualet på vinteren. 

Valpene blir født i underkant av to måneder etter paring (52–53 døgn). Størrelsen på valpekullene varierer med mattilgangen. Vanligvis får rødreven 4–6 valper per kull, opptil ti eller flere kan forekomme. Både mor og datter kan få valper i samme hi, da kan valpeflokken se tilsynelatende stor ut.

Nyfødte revevalper veier ikke stort mer enn 100 gram, og åpner øynene etter omtrent 2–3 uker. Den første tida er valpene svært avhengige av mora, som stort sett holder seg i og ved hiet. Hannen bringer mat til hiet i denne perioden. Valpene dier mora i ca. en måned, før de går over til å spise halvfordøyd mat som hun gulper opp. Etter omkring tre måneder er valpene ute av hiet og må jakte på egen hånd, og stort sett klare seg selv. Men de holder seg innenfor foreldrenes territorium en stund til. Først på senhøsten vandrer de ut for å etablere egne territorier. Det er gjerne hannene som vandrer ut først, mens det hender at tispevalper blir værende helt til sommeren etter. Valper som blir i leveområdet, kan nok få god hjelp av foreldrene gjennom første leveår.