Levevis

Storkobbe.
Creative Commons Attribution | Jørn Thomassen
Opphav
Jørn Thomassen
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Lisens
CC BY 4.0 Creative Commons Attribution

Isbjørn driver smygjakt etter sel som ligger på isen. Storkobbe er et av byttedyrene.

Filliste

Isbjørn er ikke territoriell, men dyrene lever vanligvis hver for seg. Når de møter andre individer utenom paringssesongen vil de vanligvis trekke seg unna fremfor å sloss. Det er imidlertid også observert at voksne bjørner leker og sover sammen. Isbjørn som signaliserer ønske om å leke, svinger hodet fra side til side. Under angrep vil den derimot legge ørene, senke hodet og gjerne utstøte snøftende og hvesende lyder.

Lukt er den viktigste sansen når isbjørn kommuniserer over lengre avstander. Hørselen er også godt utviklet og dyrene behersker et betydelig lydrepertoar selv om de det meste av tiden ikke gir lyd fra seg. Ungene lager flest lyder. De både piper, klynker, skriker og smeller med leppene når de kommuniserer seg imellom og med mora.

Ringsel er isbjørnens viktigste byttedyr, men storkobbe, klappmyss, grønlandssel og småhval blir også tatt. Åtsel kan være viktig, og et strandet hvalkadaver kan være mat for mange isbjørner i lang tid. Isbjørn fanger dessuten både sjøfugl og rype, og om sommeren går den gjerne på land og spiser fugleegg og fugleunger. Det finnes eksempel på at både rein og moskus har blitt isbjørnmat. Til forskjell fra brunbjørn er isbjørn primært kjøtteter. Den spiser likevel litt urter og bær, ved siden av at den dykker etter tang. Det mangler imidlertid kunnskap om betydningen av vegetabilsk næring, i og med at isbjørn først og fremst bygger opp fettreserver gjennom selspekk og annen kaloririk mat.

Isbjørn driver i hovedsak smygjakt etter sel som ligger på isen. Den kan også ligge urørlig på et drivende isflak og vente på at det skal dukke opp en sel. Bjørnen griper først selen med de kraftige klørne, og dreper den så ved å bite over og knuse hodet på den. Isbjørn har svært god luktesans, og kan derfor lukte seg fram til ringsel som ligger i ynglehuler under isen. Etter å ha lokalisert hulen reiser den seg på bakbeina og kaster seg med full tyngde mot snøen. På den måten bryter den seg inn til selen. I jakt under vann kan isbjørn holde pusten i om lag 2 minutter, men dykker sjelden dypere enn 3 meter.