Entoloma bloxamii (Berk. & Broome) Sacc.

Praktrødspore Entoloma bloxamii het i rødlista 2010 praktrødskivesopp, men slektsnavnet er blitt endret siden da. Innenfor rødsporene (rødskivesoppene) i kulturmarkseng er de fleste artene små og tynnkjøttet og tilhører underslekta Leptonia. Denne arten er derimot stor, kjøttfull og med en kraftig stilk (tilhører underslekt Entoloma), og både hatten og stilken har en blåaktig/gråblå farge. I sin typiske utgave er den nokså umiskjennelig, men den kan også være ganske avfarget og tilnærmet grå til gråbrun med alderen. Lukten er melaktig. Sporene er små, avrundet fem- til seks-kantete og svakt rosafargete. Koboltrødspore Entoloma nitidum er mindre og spinklere, men har lignende farger, ofte er den mer intensivt blå, og den er mer en skogart. Som gammel og avfarget kan praktrødspore ligne på melrødspore E. prunuloides som er gråaktig gjennom hele livsløpet.

Arten forekommer i de fleste fylker nord til Nordland, går opp i nordboreal vegetasjonssone, men er hyppigst i lavlandet.

Taksonomisk kommentar: Det som har vært kalt E. bloxamii i Europa viser seg å være flere arter (Ainsworth et al. 2018).

Arten forekommer i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet i kalkskog og edellauvskog. Den er også funnet i rikmyr. Skoglokalitetene er ofte edellauvskoger eller kalkrike skoger av forskjellige typer. Jorda er ofte kalkrik, men den forekommer også noen ganger på sur mark (i gamle kulturmarksenger), og det kan tenkes at den i første rekke er tilpasset fosforknapphet. Den går helt opp i nordboreale (subalpine) områder, med norsk høydegrense 960 moh. i Lom i Oppland. I Sverige er den også funnet i rikmyr og fjellbjørkeskog (Jordal 2011). Arten virker kravfull med tyngdepunkt i artsrike lokaliteter ("hot spots"), og regnes i mange land som en god indikator på forvaltningsmessig viktige lokaliteter. Sverige har egen handlingsplan for denne arten og to andre beitemarkssopper (Jordal 2011).