VM Vannmetning
VM Vannmetning er et mål på jordfuktighet som beskriver fuktighetsforholdene slik de stort sett er.
- Innhold
- Basistrinn
Variabelen VM Vannmetning adresserer fuktighetsforholdene slik de er under «normale forhold», og tilsvarer det som i noen kilder blir referert til som «median jordfuktighet». Langs VM Vannmetning finnes variasjon fra veldrenert mark, gjerne på svakt konkave terrengformer, til større eller mindre flekker – gjerne i små forsenkninger – av vegetasjon dominert av torvmoser og andre arter som foretrekker fuktige voksesteder, men som også tåler langvarig uttørking.
UF Uttørkingsfare er et annet mål for jordfuktighet som adresserer faren for ekstrem uttørking. Uttørkingsfare er i sin tur bestemt av en rekke forhold som virker sammen, blant annet topografi, jorddybde og jordstruktur.
De to variablene VM Vannmetning og UF Uttørkingsfare er frikoblet fra hverandre, og alle slags kombinasjoner av de to kan forekomme i eksempelvis T4 Fastmarksskogsmark.
Kunnskapsbehov:
- Det er behov for å teste betydningen av denne LKM-en i flere natursystemer. Empiriske data som dokumenterer vanlige variasjonsmønstre for jordfuktighet kombinert med vegetasjonsinformasjon, vil kunne bidra til å forstå hvilke enkeltmiljøvariabler som er viktigst innenfor VM Vannmetning.
Kommentarer:
Analyser av generaliserte datasett viser at VM Vannmetning er en underordnet miljøvariabel (uLKM) for T4 Fastmarksskogsmark som skal deles i to hovedtypespesifikke basistrinn, mens den i T34 Kystlynghei er en tilleggs-miljøvariabel (tLKM) som gir grunnlag for inndeling i tre basistrinn (NiN Artikkel 2, kapitlene B5 (kystlynghei) og B9 (skogsmark)).