1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Lokale komplekse miljøvariabler

VF Vannpåvirkningsintensitet

Vann som årsak til forstyrrelse er viktig både på fast bunn og på sedimentbunn, i saltvann og i ferskvann; VF Vannpåvirkningsintensitet adresserer vannets evne til å forårsake forstyrrelse gjennom erosjon og sedimentasjon.

På marin sedimentbunn og på innsjøbunn råder gjerne en likevekt mellom ytre påvirkning fra strøm, bølger etc. og sedimentenes dominerende kornstørrelse. I havet og i innsjøer blir det meste av tilført materiale sedimentert. Elver har en annerledes dynamikk. Når vannhastigheten i en elv avtar, sedimenteres det mest grovkornete materialet elven transporterer.

Variasjonen relatert til vannforårsaket forstyrrelse kommer dels til uttrykk gjennom miljøvariabelen VF Vannpåvirkningsintensitet, som brukes direkte til typeinndeling av marine og limniske fastbunnssystemer, og dels gjennom miljøvariabelen S3 Sedimentsortering, som er satt sammen av tre enkeltmiljøvariabler. Den av de tre som i sterkest grad uttrykker vannpåvirknig, er S3-E Erosjonsmotstand.

På fast bunn og i flomsonen langs elver med stor transportkapasitet, der det i perioder er hyppige vekslinger mellom sedimentasjon og erosjon av bunnsubstratet, og dermed stor variasjon i sedimentenes sammensetning, brukes vannets maksimale bevegelsesenergi, som reflekteres i trinninndelingen av VF, direkte til å beskrive intensiteten av vannforstyrrelse.

Katastrofeflommer levner ingen tvil om at de mest ekstreme flomsituasjonene har avgjørende betydning for artssammensetningen i flommarker og på elvebunnen. I havet derimot, er det mer usikkert hvordan bølger og strøm regulerer artssammensetningen. De studiene som er gjort, indikerer imidlertid at det også i saltvannssystemer forekommer forstyrrelse i forbindelse med sjeldne ekstremsituasjoner, som igjen er utslagsgivende for variasjonen i artssammensetning.

Flommarker blir unngåelig utsatt for vann i en viss grad av bevegelse, slik at den laveste mulige vannforstyrrelsespåvirkningen ikke vil være den samme i stillestående vann og i elver. I flommark ender VF Vannpåvirkningsintensitet i et artsuttynningsintervall som munner ut i et disruptivt endetrinn, det vil si en flommark som er så utsatt for forstyrrelse at den ikke har noen permanent fastsittende vegetasjon eller dyreliv. Artsuttynningsintervallet starter med trinnet VF∙f; temmelig sterk energi. Med mulig unntak for særlig utsatte kyststrekninger, er sannsynligvis ikke det disruptive forstyrrelsestrinnet realisert på saltvannsbunn. På så store dyp at vannpåvirkningen kun skjer som følge av strøm er, i hvert fall i norske farvann, vannhastigheten bare unntaksvis så høy som 0,5 m/s (som tilsvarer basistrinn VF∙c; litt svak energi).

Basistrinn hav/innsjø

For bølge- og strømenergi langs kysten, og på fast bunn i innsjøer og i havet, brukes ‘Isæus ESWM-indeks som angir graden av bølgebeskyttelse/eksponering. Indeksen tar utgangspunkt i lengden av fri siktlinje langs vann inn mot et punkt (‘fetch’); jo lengre fetch, desto høyere indeksverdi.

Basistrinn

Trinnbetegnelse

Beskrivelse økologisk karakteristikk (dominerende arter i saltvann)

0

Stille vann

Stille vann med bølgeeksponeringsgrad < 1,2 ESWM

a

Svært svak energi

Svært beskyttet bunn med tendens til sedimentasjon, trolig ikke permanente brunalgesamfunn.  Bølgeeksponeringsgrad 1,2–4 ESWM

b

Temmelig svak energi

Temmelig beskyttet bunn med bølgeeksponeringsgrad 4–10 ESWM

c

Litt svak energi

Litt beskyttet bunn med dominans av grisetang Ascophyllum nodosum, sauetang Pelvetia canaliculata, spiraltang Fucus spiralis, blæretang Fucus vesiculosus, og sagtang Fucus serratus. Sukkertare Saccharina latissima dominerer på større dyp. Bølgeeksponeringsgrad 10–50 ESWM

d

Moderat energi

Verken beskyttet eller eksponert bunn med dominans av grisetang Ascophyllum nodosum, sauetang Pelvetia canaliculata, spiraltang Fucus spiralis, blæretang Fucus vesiculosus, og sagtang Fucus serratus. Sukkertare Saccharina latissima dominerer på større dyp. Bølgeeksponeringsgrad 50–100 ESWM

e

Litt sterk energi

Litt eksponert bunn med butare Alaria esculenta og fingertare Laminaria digitata. På større dyp finnes stortare Laminaria hyperborea med innblanding av sukkertare Saccharina latissima. Bølgeeksponeringsgrad 100–500 ESWM

f

Temmelig sterk energi

Temmelig eksponert bunn med butare Alaria esculenta og fingertare Laminaria digitata, og med stortare Laminaria hyperborea på større dyp. Bølgeeksponeringsgrad 500–1000 ESWM

g

Svært sterk energi

Svært eksponert bunn med ekstreme tilpasninger. Bølgeeksponeringsgrad 1000–2000 ESWM

h

Ekstremt sterk energi

Ekstremt eksponert bunn. Bølgeeksponeringsgrad > 2000 ESWM

¤

Disruptiv energi

Antageligvis ikke realisert

Basistrinn flommark langs elv

Basistrinn

Trinnbetegnelse

Beskrivelse økologisk karakteristikk

0

Stille vann

Ikke flomutsatt fastmark

a

Svært svak energi

Øvre flomskogsmark

b

Temmelig svak energi

Øvre flomskogsmark

c

Litt svak energi

Flomskogsmark 

d

Moderat energi

Flomskogsmark

e

Litt sterk energi

Nedre flomskogsmark

f

Temmelig sterk energi

Stabil, flerårig og åpen vegetasjon

g

Svært sterk energi

Uten stabil og flerårig vegetasjon

h

Ekstremt sterk energi

Ustabilt substrat uten vegetasjon

¤

Disruptiv energi

Ustabilt substrat uten vegetasjon

Basistrinn vannmasser i ferskvann

Basistrinn

Trinnbetegnelse

Beskrivelse økologisk karakteristikk

0

Stille vann

Innsjø eller elv med stillestående vann og så lav vannhastighet at ingen partikler flyttes på

a

Svært svak energi

Stilleflytende elv med glatt overflate. Midlere vannhastighet er < 0,1 m/s og vannet kan flytte på partikler opp til 2 mm

b

Temmelig svak energi

Svært roligflytende elv med små krusninger på vannoverflaten. Midlere vannhastighet er 0,4 m/s og vannet kan flytte på partikler opp til 4 mm

c

Litt svak energi

Roligflytende elv med små krusninger på overflaten. Midlere vannhastighet er 1 m/s og vannet kan flytte på partikler opp til 16 mm

d

Moderat energi

Hurtigstrømmende elv med moderat stryk. Midlere vannhastighet er 2 m/s og vannet kan flytte på partikler opp til 64 mm

e

Litt sterk energi

Hurtigstrømmende elv med hvitstryk. Midlere vannhastighet er 3 m/s og vannet kan flytte på partikler opp til 128 mm

f

Temmelig sterk energi

Elv med fossestryk. Midlere vannhastighet er 4 m/s og vannet kan flytte på partikler opp til 256 mm

g

Svært sterk energi

Elv med mindre foss. Midlere vannhastighet er > 4 m/s og vannet kan flytte på partikler > 256 mm

h

Ekstremt sterk energi

Elv med foss. Midlere vannhastighet > 4 m/s og vannet kan flytte på partikler > 256 mm

¤

Disruptiv energi

Stor foss. Vannforstyrrelsen er disruptiv og alle partikkelstørrelser flyttes

Kunnskapsbehov

Det er stort behov for estimater av gradientlengder for variasjonen i artssammensetning langs VF Vannpåvirkningsintensitet. Dette gjelder både på fast saltvannsbunn og i åpen flommark. Videre er det behov for mer kunnskap om relasjonene mellom de enkelte miljøvariablene som bidrar til VF Vannpåvirkningsintensitet. Spesielt er det behov for mer kunnskap om relasjoner mellom bølge- og strømintensitet i saltvannssystemer. Dette gjelder spesielt om de to kategoriene av påvirkninger som er antatt å til sammen å utgjøre VF Vannpåvirkningsintensitet, virkelig har så likartet effekt på artssammensetningen at det er grunnlag for å opprettholde én kompleks miljøvariabel.

Plasseringen av flomskogsmark langs VF Vannpåvirkningsintensitet i trinn VF∙b–e er tentativ, men konsistent med resultater som indikerer at det er grunnlag for å skille ut 2 hovedtypespesifikke standardtrinn med 4 basistrinn innenfor flomskogsmark. Den øvrige trinndelingen av gradienten er tentativ, og trenger å testes ved bruk av generaliserte artslistedata. Dette gjelder både i saltvanns- og i ferskvannssystemer.