Hovedtypen omfatter den permanente iskappen som dekker sentrale deler av Polhavet og det livet som lever i og på denne eller i direkte tilknytning til undersiden av denne.

I2 Polar havis er levested for isbjørn Ursus maritimus, men også for en rekke spesialiserte arter som har tilhold under isen og som tidvis fryser inn i isen. Eksempler er «isalger», for det meste kiselalger, men også andre algeklasser, som er bærebjelken i økosystemene under I2 Polar havis. Videre opp i næringsnettet er småkrepsdyr (amfipoder) og hoppekreps (copepoder) viktige, og danner et viktig næringsgrunnlag for mange arter. De er trolig en viktig næringskilde for polartorsk Boreogadus saida, som tilbringer de første leveårene under I2 Polar havis, der den gjemmer seg mellom sprekker og furer på undersiden av isen.

Den arktiske haviskappen har størst utbredelse i mars, mens havis dekker ca. 30 % av maksimalutbredelsen i september (om lag 5 mill. km2). I gjennomsnitt for de siste 30 årene har havisens utstrekning på ettersommeren krympet med ca. 1 % pr. år.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

I2 Polar havis omfatter all havis med permanent snø- og/eller isdekke, dvs. hvor varigheten av snø- og/eller isdekke er 6 år eller mer. Det betyr at drivis ikke typifiseres som I2 Polar havis. Det samme gjelder områder som er uten havis oftere enn hvert 6. år.

Grunntypeinndeling

Hovedtypen er ikke delt inn i grunntyper.

Variasjon

Det finnes foreløpig ingen kunnskap om miljøvariabler som gir opphav til ytterligere variasjon innenfor hovedtypen.

Kunnskapsbehov

Kunnskapsgrunnlaget er ikke avklart.