H3 Ikke-sirkulerende marine vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
For at marine vannmasser skal unngå sirkulasjon, må de enten ha så sterkt redusert saltholdighet at vannets tetthetsmaksimum > 0 °C, slik at de får et sirkulasjonssystem lik det vi finner i innsjøer, eller de må befinne seg på bunnen i dype fjorder med så høy terskel at ikke atlantisk vann strømmer inn over terskelen når sterk fralandsvind frakter overflatevannet utover havet.
Ikke-sirkulerende marine vannmasser er den marine parallellen til det permanent stagnerende bunnvannet (monimolimnion) i meromiktiske innsjøer. Vann som aldri blander seg med resten av vannet i fjorden eller pollen er fritt for oksygen og kjennetegnes av spesielle kjemiske forhold, ofte høye konsentrasjoner av CO2, CH4, Ca, Fe og/eller Mn, en artssammensetning dominert av bakterier og ekstrem artsfattigdom. Bakterieslekta Beggiatoa danner hvitaktige, karakteristiske bakteriekolonier i overgangen mellom oksygenfrie vannmasser og bunn. Omfanget av variasjon i kjemiske forhold og artssammensetning i ikke-sirkulerende marine vannmasser er dårlig kjent, og det vites heller ikke i hvilken grad hver enkelt forekomst av slike vannmasser har unike trekk.
Definisjonsgrunnlag og avgrensning
Variasjon
J. Økland & K. Økland (1998) beskriver et tjuetalls meromiktiske innsjøer og grupperer dem på grunnlag av årsak og det stagnerende vannets kjemiske egenskaper i fem klasser som er tatt inn som basisklasser for ferskvannsforekomster med avvikende kjemisk sammensetning (FK), se beskrivelsessystemet for F3 Ikke-sirkulerende innsjø-vannmasser. Omfanget av variasjon i kjemiske forhold og artssammensetning i H3 Ikke-sirkulerende marine vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster er ikke kjent, men er sannsynligvis begrenset
Kunnskapsbehov
Det er behov for kunnskap om variasjon i artssammensetning og miljøforhold innen og mellom ikke-sirkulerende marine vannforekomster.
Grunntypeinndeling
H3 er foreløpig ikke delt inn i GT.