V1 Åpen jordvannsmyr
Hovedtypen omfatter all naturlig åpen myr med jordvannstilførsel.
- Innhold
- Definisjon og avgrensning
Myr er et torvproduserende økosystem, som innebærer at produksjonen av organisk materiale er større enn nedbrytningen. V1 Åpen jordvannsmyr er bygd opp av plantemateriale som er produsert i myra gjennom tusener av år, og som er ufullstendig nedbrutt på grunn av at et høyt grunnvannsspeil reduserer tilgangen til oksygen, og dermed svekker nedbrytningsprosessene. Marka består derfor av et tjukt torvlag, oftest med mer enn 90% organisk materiale. Markoverflata tilføres vann i eller nær markoverflata som har vært i kontakt med mineraljord (jordvann) med varierende grad av mineralnæring. V3 Nedbørsmyr får derimot all vanntilførselen fra regnvann, blant annet på grunn av at torvakkumuleringen har vært så sterk at vegetasjonen ikke lenger når ned til grunnvannet. Det kan være stor variasjon i mikrotopografi innenfor hovedtypen, fra tue til mykmatte, avhengig av avstand til grunnvannsspeilet.
V1 Åpen jordvannsmyr kan dominere store områder, for eksempel som bakkemyr eller flatmyr. Hovedtypen kan også inngå som større eller mindre deler av våtmarksmassiv der flere hovedtyper inngår. For eksempel kan den finnes som lagg langs kanten av høgmyrer, i overgang mot V2 Myr- og sumpskog eller T4 Fastmarksskogsmark, eller i veksling med V3 Nedbørsmyr i streng- og blandingsmyr. Forekomst av arter og utforminger av myrsystemer (torvmarksformer) varierer ofte med region. Hovedtypen finnes i hele landet opp til og med lavalpin vegetasjonssone, men dekker størst areal i mellom- og nordboreal sone.
Definisjon og avgrensning
V1 Åpen jordvannsmyr er den hovedtypen som normalt opptrer på åpen myr med jordvannstilførsel, såfremt marka ikke i vesentlig grad er påvirket av andre spesielle miljøforhold (sLKM). Dette kan for eksempel være sterk KI Kildevannspåvirkning (KI∙d+), SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (SV∙a+) eller PF Permafrostbetinget (PF∙a) som alle vil gi opphav til andre hovedtyper. Hovedtypen inkluderer både åpne myrflater og myrkanter som kan ha spredt busk- og tresetting. Flytetorv langs innsjøer inngår også i V1 Åpen jordvannsmyr. Hovedtypen omfatter også mark med grunnere torv enn de 30 cm som torvmarksdefinisjonen krever, men der artssammensetningen er dominert av «myrarter».
V1 Åpen jordvannsmyr skiller seg fra V3 Nedbørsmyr ved tilførselen av jordvann, som vanligvis inneholder mer mineralnæring enn vann fra nedbøren.
Hovedtypen skiller seg fra V2 Myr- og sumpskogsmark ved at trær ikke forekommer tett nok til å oppfylle skogdefinisjonen (tresatt areal, dvs. > 10 % trekronedekning av vekstbegrensede trær > 2 m høye).
Svak kildevannspåvirkning (KI∙bc) gir opphav til egne grunntyper innenfor V1 Åpen jordvannsmyr. Mark som har en KI Kildevannspåvirkning som er klar eller sterkere (KI∙d+) faller inn under definisjonen av V4 Kaldkilde.
Grunntypeinndeling
V1 Åpen jordvannsmyr er delt i 32 grunntyper, basert på variasjon innenfor fem miljøvariabler:
KA Kalkinnhold (hLKM): For V1 Åpen jordvannsmyr er KA Kalkinnhold delt inn i de 5 trinnene svært og temmelig kalkfattig (KA∙ab), litt kalkfattig og svakt intermediær (KA∙cd), sterkt intermediær og litt kalkrik (KA∙ef), temmelig og svært kalkrik (KA∙gh) og ekstremt kalkrik (KA∙i). Med økende TV Tørrleggingsvarighet vil ikke kalkrikt jordvann ha like stor betydning for artssammensetning. Derfor er de to øverste trinnene slått sammen (KA∙ghi) ved nedre tue nivå (TV∙ij), og bare én kalkfattig grunntype (KA∙ab) realiseres ved øvre tuenivå (TV∙k).
TV Tørrleggingsvarighet (hLKM): I våtmarksystemer beskriver variabelen “mykmatte-tue-gradienten”, som styres av hvor langt under torvoverflata grunnvannsspeilet vanligvis ligger. Dette er en av de viktigste årsakene til variasjon i artssammensetning på myr. For V1 Åpen jordvannsmyr er TV Tørrleggingsvarighet delt inn i fem trinn med økende tørrleggingsvarighet; mykmatte (TV∙cd), nedre fastmatte (TV∙ef), øvre fastmatte (TV∙gh), nedre tuenivå (TV∙ij) og øvre tuenivå (TV∙k). Ved øvre tuenivå er påvirkningen fra tørrlegging så sterk at den overstyrer andre miljøvariabler.
MF Myrflatepreg (tLKM): Variabelen uttrykker en gradient i artssammensetning fra områder på myr med dyp torv som ligger langt fra fastmark, der en gruppe av typiske “myrflatearter” forekommer rikelig, til fastmarksnære områder eller myr med tynnere torv, der myrkantarter dominerer. Gradienten fortsetter via skogsmark på torv til fastmark. For V1 Åpen jordvannsmyr er variabelen delt inn i to trinn; myrflate (MF∙ef) som har 20 grunntyper og myrkant (MF∙cd) som har 12 grunntyper.
KI Kildevannspåvirkning (tLKM): Denne miljøvariabelen gir opphav til to grunntyper for V1 Åpen jordvannsmyr med svak KI Kildevannspåvirkning (KI∙bc), men forskjellig kalkrikhet (KA). Kildevannspåvirket myr ha innslag av typiske “kildearter” som sumphaukeskjegg Crepis paludosa og skavgras Equisetum hyemale.
SA Marin salinitet (tLKM): Denne miljøvariabelen gir opphav til grunntypen V1-32 saltpåvirket myrkant der temmelig brakt til salt vann (SA∙bcd) tilføres V1 Åpen jordvannsmyr. Saltpåvirkningen overstyrer påvirkningen fra KA Kalkinnhold.
- V1-1 svært og temmelig kalkfattig mykmatte
- V1-2 svært og temmelig kalkfattig nedre fastmatte
- V1-3 svært og temmelig kalkfattig øvre fastmatte
- V1-4 svært og temmelig kalkfattig nedre tuenivå
- V1-5 svært og temmelig kalkfattig øvre tuenivå
- V1-6 litt kalkfattig og svakt intermediær mykmatte
- V1-7 litt kalkfattig og svakt intermediær nedre fastmatte
- V1-8 litt kalkfattig og svakt intermediær øvre fastmatte
- V1-9 litt kalkfattig og svakt intermediært nedre tuenivå
- V1-10 sterkt intermediær og litt kalkrik mykmatte
- V1-11 sterkt intermediær og litt kalkrik nedre fastmatte
- V1-12 sterkt intermediær og litt kalkrik øvre fastmatte
- V1-13 intermediært og litt kalkrikt nedre tuenivå
- V1-14 temmelig og svært kalkrik mykmatte
- V1-15 temmelig og svært kalkrik nedre fastmatte
- V1-16 temmelig og svært kalkrik øvre fastmatte
- V1-17 ekstremt kalkrik mykmatte
- V1-18 ekstremt kalkrik nedre fastmatte
- V1-19 ekstremt kalkrik øvre fastmatte
- V1-20 temmelig til ekstremt kalkrik nedre tuenivå
- V1-21 svært og temmelig kalkfattig mykmatte og nedre fastmatte i myrkant
- V1-22 svært og temmelig kalkfattig øvre fastmatte og tuer i myrkant
- V1-23 litt kalkfattig og svakt intermediær mykmatte og nedre fastmatte i myrkant
- V1-24 litt kalkfattig og svakt intermediær øvre fastmatte og nedre tuenivå i myrkant
- V1-25 sterkt intermediær og litt kalkrik mykmatte og nedre fastmatte i myrkant
- V1-26 sterkt intermediær og litt kalkrik øvre fastmatte og nedre tuenivå i myrkant
- V1-27 temmelig og svært kalkrik mykmatte og nedre fastmatte i myrkant
- V1-28 ekstremt kalkrik mykmatte og nedre fastmatte i myrkant
- V1-29 temmelig til ekstremt kalkrik øvre fastmatte og nedre tuenivå i myrkant
- V1-30 sterkt intermediær og litt kalkrik mykmatte og nedre fastmatte i myrkant med svak kildepåvirkning
- V1-31 temmelig og svært kalkrik mykmatte og nedre fastmatte i myrkant med svak kildepåvirkning
- V1-32 temmelig og svært kalkrik mykmatte og nedre fastmatte i myrkant med saltpåvirkning
Variasjon
For denne hovedtypen kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor grunntypene:
VT Vanntilførsel: Variabelen beskriver hvor vegetasjonen hovedsakelig får sin vanntilførsel fra: jordvann (VT∙0), innsjøvann (VT∙a), elvevann (VT∙b) eller nedbørsvann (VT∙c). Variabelen brukes for å skille mellom ordinær jordvannsmyr (VT∙0) og elvevannsflommyr (VT∙b).
TE Torvproduserende evne: Variabelen brukes for å beskrive myr hvor det pågår torvakkumulering (TE∙0), der produktive torvmoser Sphagnum spp. dominerer, til forskjell fra torvakkumuleringsstillstand (TE∙¤), der levermoser, lav og lite produktive torvmoser dominerer.
Kunnskapsbehov
Det bør undersøkes om saltpåvirkning kan gi grunnlag for flere grunntyper innenfor hovedtypen ved å teste artsutskiftningen bla. langs gradientene SA Marin salinitet, KA Kalkinnhold og MF Myrflatepreg.
Miljøvariabelen MF Myrflatepreg gir i dag grunnlag for to trinn innenfor hovedtypen. Det bør gjennomføres vegetasjonsøkologiske studier for å finne ut hvilke miljøvariabler som kan forklare variasjonen langs denne gradienten og om det er grunnlag for inndeling i flere enn to trinn.
Det bør undersøkes om artssammensetningen i elvevannsflommyrer (limno-soligene myrer) avviker tilstrekkelig fra ordinær jordvannsmyr til at den kan skilles ut som egen grunntype, eller om denne forskjellen bare gir grunnlag for å beskrive variasjon innen grunntyper (uLKM).