1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Typeinndeling
  4. T Fastmarkssystemer

T25 Historisk skredmark

Mark som er blottlagt for mindre enn 100 år siden gjennom én skredbegivenhet, og som gjennomgår en suksesjon som i lavlandet typisk går mot T4 Fastmarksskogsmark.

Hovedtypen omfatter mark som er dominert av jord eller fint mineralmateriale (grus, sand, silt eller leire), blottlagt som et resultat av én enkeltstående skredbegivenhet. Den blottlagte marka er derfor i en tilstand av suksesjon, og ender i lavlandet til slutt typisk opp som T4 Fastmarksskogsmark. Avhengig av suksesjonsfase, vil vegetasjonen i marka variere fra naken mark, via lavvokst, pionerpreget vegetasjon med moser, lav og karplanter i tidlige suksesjonsfaser, til mer etablert vegetasjon med busker og trær i seinere suksesjonsfaser.

T25 Historisk skredmark er en sjelden naturtype som finnes hyppigst på marine leirsedimenter og steder der det har gått jordras. Skred som resulterer i T25 Historisk skredmark kan imidlertid også forekomme i sand- eller grusdominerte morener.

Creative Commons Attribution | Rune Halvorsen

Historisk skredmark [sluttet vegetasjonsfase med dominans av sandgråmoser Racomitrium canescens agg. og flekkvis forekomst av krekling-kloner Empetrum spp.] i slakt stabilisert sandskred. Folla ved Grimsmoen (Folldal, Hedmark).

Definisjon og avgrensning

T25 Historisk skredmark defineres ut fra at marka er blottlagt som følge av étt tidligere, større skred (SH∙a) og er i en suksesjonstilstand etter denne hendelsen.

Hovedtypen skilles fra T17 Aktiv skredmark, hvor marka er betinget av hyppig skredaktivitet (SU∙bc).

Grunntypeinndeling

T25 Historisk skredmark er delt inn i fire grunntyper, basert på variasjon innenfor én miljøvariabel:

S1 Dominerende kornstørrelsesklasse (hLKM): Variabelen gir opphav til de 4 grunntypene T25-1 historisk jordskred (S1∙0), T25-2 historisk grusskred (S1∙de), T25-3 historisk sandskred (S1∙fg) og T25-4 historisk silt- og leirskred (S1∙hi).

Creative Commons Attribution

Variasjon

For denne hovedtypen kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor grunntypene:

KA Kalkinnhold: I T25 Historisk skredmark antas det at variasjonen i artssammensetningen langs KA Kalkinnhold gir grunnlag for å skille mellom kalkfattig og intermediær skredmark (KA∙abcde) og kalkrik skredmark (KA∙fghi). Inndelingen gjenspeiles i artssammensetningen, med innslag av kalkkrevende karplanter, moser og lav i den kalkrike typen.

KI Kildevannspåvirkning (tLKM): Denne variabelen brukes til å beskrive T25 Historisk skredmark med svak kildevannspåvirkning (KI∙bc), som blir kalt storbregne- og høgstaudemark. Det kan til dels være utfordrende å skille effekten av KI Kildevannspåvirkning fra KA Kalkinnhold, da begge variablene gir utslag i kalkrikheten i jorda. Derimot vil storbregne- og høgstaudemark typisk ha en rekke høye bregner og stauder, som for eksempel skogburkne, strutseving og tyrihjelm, men artsinventaret kan variere mye.

Kunnskapsbehov

Kunnskapen om variasjonen i artssammensetning i T25 Historisk skredmark er svært mangelfull. Inntil naturtypen er bedre undersøkt er det benyttet en grunntypeinndeling basert på sedimentenes dominerende kornstørrelse (S1 Dominerende kornstørrelsesklasse). Sannsynligvis er det vesentlig forskjell i artssammensetning mellom silt- og leirskred (S1∙hi) og skred på grovere substrater, men denne forskjellen kan være mindre enn i T17 Aktiv skredmark fordi etablering av arter i historiske skredmarker starter fra naken mark. Det er usikkert om forskjellen mellom skredmark dominert av sand (S1∙fg) og skredmark dominert av grus (S1∙de) er stor nok til å opprettholde separate grunntyper, eventuelt hvor grensa mellom to klasser bør trekkes langs gradienten i S1 Dominerende kornstørrelsesklasse.

KA Kalkinnhold og KI Kildevannspåvirkning er forsøksvis inkludert som uLKM i T25 Historisk skredmark på bakgrunn av at de er uLKM i den sammenlignbare hovedtypen T17 Aktiv skredmark. 

Beregning av antall trinn (gradientlengdeberegning), både langs miljøvariabelen som gir opphav til grunntyper (hLKM) og de underordnede variablene (uLKM), bør revideres.

Det er behov for vegetasjonsøkologiske undersøkelser med sikte på å finne ut hvor stor systematisk og tilfeldig variasjon det er i artssammensetning i hovedtypen samt relasjoner til artssammensetningen i T17 Aktiv skredmark.