Sammenlikning av trinndeling i NiN med trinndeling i andre arbeider
Begrepet ’littoral’ eller ’littoralsone’ brukes på forskjellige måter om deler av økoklinen dybderelatert lyssvekking i vann (DL) i marinbiologisk og limnologisk terminologi, som påpekt i oversikten over definisjoner i EUNIS (Davies et al. 2004). Marinbiologenes littoralsonebegrep omfatter tidevannssonen eller en del av tidevannssonen (jf. EUNIS), ferskvannsbiologenes littoralsonebegrep omfatter gruntvannsområder (bunnen og de frie vannmassene bunnen grenser mot) så langt ned som grønne planter (karplanter, kransalger) kan vokse (se Artikkel 23). Fremstad (1997) bruker begrepet ’littoralsone’ på samme måte som marinbiologene og betegner dybdesonen i ferskvann mellom nederste normale vannstand og kompensasjonsdypet for sublittoralsonen
.
I EUNIS brukes ’infralittoralsonen’ om denne sonen, som i NiN, både i ferskvannssystemer og i saltvannssystemer, betegnes ’eufotisk sone’ (eller ’produksjonssonen’). På grunn av at begrepet ’littoral’ brukes i så mange ulike betydninger, blir det ikke brukt som ledd i økoklin- og trinnavn i NiN versjon 1.
Begrepene ’kompensasjonsdyp’, ’eufotisk sone’ og ’afotisk sone’ er mye brukt for å beskrive den dybderelaterte soneringen i vannsystemer. Oftest brukes begrepene med en noe begrensa intensjonsdybde, det vil si uten å presisere om det er grensa mellom dybderelatert lyssvekking i vann (DL) trinn 2 eufotisk langbølgesone, nedre del og trinn 3 eufotisk kortbølgesone, eller grensa mellom trinn 3 eufotisk kortbølgesone og trinn 4 afotisk sone som adresseres. Dybderelatert lyssvekking i vann (DL) trinn 3 eufotisk kortbølgesone er relevant for saltvann, mens sonen med tilsvarende grad av lyssvekking i ferskvann ikke har positiv netto produksjon fordi ingen arter som lever der er i stand til å utnytte det langbølgete lyset. I ferskvann mangler derfor dybderelatert lyssvekking i vann (DL) trinn 3 eufotisk kortbølgesone (iblant også trinn 2 eufotisk langbølgesone, nedre del) indikatorarter og utgjør øvre del av den afotiske sonen. I EUNIS (Davies et al. 2004) inkluderes sonen med bladformete rødalger nedenfor tang- og tarebeltet i den afotiske sonen (se Artikkel 23).
Mer folkelige begreper enn ’eufotisk’ og ’afotisk’ has vært vurdert for navn på trinn langs dybderelatert lyssvekking i vann (DL), for eksempel ’lys bunn’ og ’mørk bunn’, ’produksjonsbunn’ og ’mørk bunn’ og ’grunn bunn’ og ’dyp bunn’. Ingen av disse begrepsparene er imidlertid presise. Begreper som henspeiler direkte på fysisk dyp er uegnet fordi det ikke er dypet i seg sjøl, men den dybderelaterte lyssvekkingen som er den primære miljøfaktoren. Begrepet ’produksjonsbunn’ kunne ha vært brukt, men mangler et godt motstykke i norsk språkdrakt. Begrepsparet ’lys bunn’ og ’mørk bunn’ kunne også vært brukt, men det er langt fra innlysende at de henspeiler på lystilgang og ikke på bunnsedimentets overflatefarge.