Forvekslingsarter
- Opphav
- Arnstein Staverløkk
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 3.0
Bakre tibia (legg) hos polarhumle Bombus pyrrhopygus. Merk den matte overflaten.
Filliste
-
- Opphav
- Arnstein Staverløkk
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 3.0
- Opphav
- Arnstein Staverløkk
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 3.0
Ytterste del av volsellas underside på genitalia av alpehumle Bombus alpinus (til venstre) og polarhumle Bombus pyrrhopygus (til høyre). Merk forskjellene på kurvaturen på innsiden av volsella, samt formen på volsellas øvre del. [Sammenlign gjerne med Fig. 24 D og 25 D i Løken (1973), der kurvaturen på innsiden av volsella er framstilt noe avvikende].
Filliste
-
- Opphav
- Arnstein Staverløkk
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 3.0
- Opphav
- Arnstein Staverløkk
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 3.0
Siste indre bukledd (St8) hos polarhumle Bombus pyrrhopygus. Merk den utstrekte spissen med innbuktete sider.
Filliste
-
- Opphav
- Arnstein Staverløkk
- Utgiver
- Norsk institutt for naturforskning
- Lisens
-
CC BY 3.0
Polarhumle kan forveksles med bleke individer av alpehumle utpå sommeren. Førstnevnte kan skilles fra alpehumle dersom store deler av T2 eller T3 er svart. Overflata av leggenes (tibiae) utside på bakbeina er matte av læraktig mikrostruktur (mikrochagrinering) hos polarhumle (se bilde av bakre tibia), mens de hos alpehumle er blanke og glinsende. Arbeidere av de to artene har ofte likt fargemønster og er noen ganger ikke mulige å artsbestemme sikkert i felten.
Arbeiderne av polarhumle kan dessuten forveksles med dronninger av lapphumle og berghumle som kan ha samme størrelse og fargemønster. Disse kan skilles fra polarhumle (og alpehumle) på at de mangler en spiss utstående tagg nederst på utsiden av bakre tibia. Polarhumle (og alpehumle) har dessuten litt lenger ansikt, som vil si at kinnlengden (avstanden mellom øyets nedre kant og basis av kjeven) er lengre enn kinnbredden ved basis av kjeven (a>b på illustrasjon av humlehode). Dessuten har polarhumle og alpehumle mer konveks form på munnskjoldet (clypeus) enn lapphumle og berghumle.
Hanner av polarhumle kan oftest skilles fra hanner av alpehumle på at førstnevnte har mer utbredt svart tegning på T2 og litt blekere rødfarge på bakkroppen enn hos alpehumle. Formen på volsella på genitaliene er også forskjellig (se bilde av ytre volsella), men for å forstå denne forskjellen er det nødvendig å studere begge typer. Den beste og enkleste karakteren for å skille hannene er formen på siste indre bukledd (St8). Dette leddet er hos polarhumle utstrekt i en spiss som er innbuktet på sidene (se bilde av sternitt 8), mens det hos alpehumle har en butt avrundet ende. Leddets utforming kan imidlertid variere noe og bildene representerer gjennomsnittsindivider.
Taksonomisk bemerkning: Nyere genetiske studier viser at polarhumler i Nord-Amerika er artsforskjellige fra de i Palearktis (Williams et a. 2015) Vår polarhumle skiller seg vesentlig i fargetegningene fra den amerikanske som oftest har gulaktige bånd på krage, skutell og T1–T2. Siden Bombus polaris ble beskrevet fra Nord-Amerika, må vår art få et annet navn. Det eldste navnet på vår polarhumle viser seg å være Bombus pyrrhopygus Friese, 1902, beskrevet fra Kola. I eldre litteratur går polarhumle under navnet Bombus arcticus Kirby, 1821, B. polaris diabolicus Friese, 1911 og B. arcticus alpiniformis Richards, 1931 (se bilde av typematerialet av sistnevnte fra Naturhistorisk museum i Oslo). Bombus arcticus er beskrevet fra Nord-Amerika og er et synonym til B. polaris, mens de to sistnevnte er synonymer til Bombus pyrrhopygus.