Hårklokkemose Encalypta spathulata Müll. Hal.

Liten klokkemose som vokser i opp til 0,5 cm høge tuer. Bladene er smalt tungeformete med plane kanter som i blant kan være litt bølgete. Nerven løper ut i en lang, fargeløs spiss som av og til er noe bøyd. Sporehuset er sylindrisk, lyst brun og tydelig striert. Peristom mangler. Kalyptraen er stor og dekker hele sporehuset, men er, til forveksling fra de fleste andre klokkemoser, tynn og halvt gjennomskinnelig. Basisen av kalyptraen er noe ujevn med antydning til små fliker. Sporene er 30–40 µm i diameter med brun farge.

Hårklokkemose er en av de mest kalkkrevende artene i slekta. Den er bare funnet i områder med svært kalkrikt substrat og er hovedsakelig knyttet til noe skyggefulle og ganske tørre miljø. Arten er oppgitt å være konkurransesvak og vokser på nakne jordflekker. Den er blant annet påvist under rotvelter og i gamle kalkbrudd.

Arten har en ganske vid utbredelse sør i Norge og Sverige, men forekommer svært spredt. Mange av de norske funnene er svært gamle og det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange av disse lokalitetene som fortsatt huser arten.