Dette er en ganske anonym art som gjerne vokser litt utenfor allfarvei. Det er en utpreget innlandsart som finnes hist og her i berglendt skoglandskap. Den skiller seg fra andre arter i slekta på sitt hvite peristom og et glatt sporehus. Bladene er tungeformete og ender i en lang hårspiss.

Kjennetegn

Tungeformet blad med hårspiss (t.v.), bladspiss med nerve går ut i en fargeløs hårspiss (t.h.).

Middels kraftig klokkemose med tungeformete blad der nerven løper ut i en lang hyalin spiss. Bladkanten har i nedre del en tydelig kantlist av tydelig langsmale celler. Sporehusene er smalt sylindriske med glatt og matt overflate. Peristomet er velutviklet med to tannkranser. Fargen på peristomet er hvit til lys oransje, noe som skiller denne arten fra andre klokkemoser. Kalyptraen dekker hele sporehuset og har tydelige fliker i nedkant. Sporene er 30–40 µm i diameter med brun farge.

Økologi

Glattklokkemose er noe mindre basekrevende enn mange andre klokkemoser og vokser gjerne på ulike typer skifer og andre middels baserike bergarter. Den trives best på små berg, knauser eller blokker i halvåpent, berglendt miljø i skoglandskapet, gjerne i bekkekløfter eller sørbergmiljøer.

Utbredelse

Dette er en ganske utpreget innlandsart som typisk vokser i berglendt skoglandskap. Den er trolig vanligst i dalstrøkene på Østlandet der den stedvis kan opptre ganske vanlig. Ellers i Europa finnes arten i Sverige, Finland, Russland, Alpene, Karpatene, på Svalbard og Grønland. Videre finnes arten i deler av Asia og vest i Nord-Amerika.

Sporehuset er glatt og med lyse peristomtenner (t.v). Skudd med sporofytt (t.h).

Forvekslingsarter